”Badet” – et kulturminne fra gamle Bodø

Av Oscar Berg

Det har liksom alltid lagt der, det gule huset med første-etasje av mur, på hjørnet mellom Bankgata og Kongens gate. De nærmeste naboene er også av et kjent kaliber, nemlig den særegne Marmor­gården og Folkets hus. Nå diskuteres riving av dette kulturminnet og bygging av en ny høy og stor bygning på tomta. De fleste kjenner bygningen som ”Badet” og som Frelsesarmeens natthjem, men hva er egentlig historien bak dette huset?

Folkehelsearbeidet fikk et løft med Sunnhetsloven av 1860 og den følgende etableringen av Sunnhetskommisjoner rundt om i landet. Ettersom helsevesenet ble bygd ut, ble det forebyggende helsearbeidet løftet frem. På dette området var det mye å gripe fatt i. I 1889 var det svært få baderom i norske hjem, og det var sjelden folk badet. Derfor ble hygiene og renslighet viktige satsingsområder for å komme smittsomme sykdommer til livs. Legene ble frontfigurene i ”badesaken” som handlet om å etablere folkebad rundt omkring, slik at vanlige folk kunne bade og slik forebygge sykdommer.

Allerede i 1860-årene kom det første dampbad etter finsk mønster i Bodø. Det ble anlagt i det gamle ”Sprøytehus”, der hvor byens brannsprøyte tidligere sto. Det var et interessentskap som sto bak, men man måtte ganske snart gi opp på grunn av ”mangel på søgning”

Etter at Sunnhetskommisjonen ble opprettet, kom man i gang med å få til bedre vannforsyning, opprydning og drenering på Torvet og å få etablert et renovasjonssystem.

Tanken om et allment folkebad kom opp i forbindelse med oppføring av ny folkeskole ved Østre Skolepark i 1894. Der ble det innrettet kar- og dusjbad for skolebarna. Året etter, i 1895, ble det foretatt en mindre utvidelse av anlegget for å gjøre det egnet som folkebad.

Dette ble altså byens første offentlige bad, drevet av Bodø kommune.

Det gikk imidlertid ikke lenge før det kom klager over at badet var for lite og gammeldags.

(…) hvor vanhjulpen man er ved at ty til Folkeskolens primitive badeinnretning til trods for enkelte utvidelser og forbedringer, som i det begrensede rum har fundet sted for så nogenlunde at tillempe det som allminnelig folkebad. Som kjent byder badet kun på de enkleste anordninger for kar og en del duscher.

Den 10.april 1909 nedsatte kommunen en ”badekomité” til utredning av spørsmålet angående bygging av folkebad. Komiteens forslag ble lagt frem i 1912 og behandlet av formann­skapet og bystyret i 1913. Det ble vedtatt å snarest mulig å gå i gang med å bygge et kommunalt bad på den såkalte ”plogtomt” i Kongens gate. Bygningen skulle være 17,3 x 12,7 meter og inneholde kjeller med tekniske rom, badeetasje og leilighet for bademesteren.

Kostnaden var beregnet til kr.45.000 som skulle finansieres med midler fra legat for Bodø bys vel og overskuddet av ølsalget i Bodøs Samlag.

Byens nye Folkebad ble overlevert fra byggekomitéen til kommunen den 16.desember 1914.      

Bodøs nye folkebad blev i gaar formiddag overlevert af den nedsatte byggekomité i nærvær af magistrat, ordfører, formandskab, de forskjellige entreprenører som har hatt med badets tilblivelse at bestille, bademesteren i det gamle folkebad, representanter for pressen mv. Badekomitéens formand, direktør J.A. Anderssen gav en oversigt over badets historie og de vanskeligheter som har været i veien for badesagens hurtige fremgang. Nu er det ferdig, men noen smaa anskaffelser mangler, blant annet det elektriske lysbad som antakelig vil ankomme i nærmeste fremtid.

Byen var stolt av sitt nye anlegg:          

(..) Byen har nu et bad som efter alle kyndiges udtalelser staar paaa høide med det bestte vi har i vort land, hva moderne udstyr angaar.

Badet besto av:

• Badstue for damp og tørrluftsbad
• Karbadavdeling med 6 kar
• duschrom
• elektrisk lysbad

Badet ble altså mottatt med stor begeistring, men etter hvert oppsto det vanskeligheter både økonomisk og med energitilgang. Da badet ble etablert var elektristitetsforsyningen i sin barndom. Strømmen kom til byen i 1909, men kraftverket hadde ikke kapasitet til å levere kraft til oppvarming av betydning. Badet ble derfor oppvarmet med koks og det gikk med adskillige hektoliter i måneden. Under første verdenskrig gikk prisen kraftig opp, og det ble vanskelig å få balanse i driften. Det var også vanskelig tilgang på koks under første verdenskrig. Jevnlige underskudd gjennom årene førte til stadige debatter om åpningstider og billettpriser.

Det oppsto betydelige skader på ”Badet” under bombingen av byen den 27.mai 1940, men bygningen ble reparert. Det var i drift frem til 1950/51 da den nye folkeskolen i Bankgata åpnet og svømmebasseng med folkebad ble åpnet.

Etter dette ble det innredet til boligformål og de senere år er det brukt som Natthjem for Frelsesarméen. Nå brenner det blått lys for dette kulturminnet fra en annen tid.