Kvinnebonden i det førindustrielle Nordland

Kirsti Holand tok utgangspunkt i sin hovedfagsstudie fra øysamfunnet Vega i perioden 1765 - 1865, der kirkebøkene og folketellinger var kildegrunnlaget. Studiet var del av et større prosjekt der også andre områder ble kartlagt, men ingen andre nordfra.

Temaer

Familiestruktur, giftermålsalder, omgifte, stafettekteskap, oppkallingsskikker, arbeidsdeling, sitater fra prester og embetsstand, samfunnsutviklingen fram til dagens arbeidsfellesskap.

Familien som firma

En familie den gang kan sammenliknes med et firma der de to ektefellene var ledere for hver sin næring: jordbruket og fisket. Hun var bonden og han var fiskeren. Innenfor det samme firmaet foregikk opplæring av de unge generasjonene, barn og tjenere. Tjenerinstitusjonen kan sammenliknes med dagens skoler og studier. Når man giftet seg var man moden nok og utlært nok til å takle det å drive sitt eget firma. Og giftermålsalderen var høy, rundt 27 - 28 år for både menn og kvinner. Her skilte tallene fra ei kystbygd i nord seg fra tallene lenger sør, og det spesielle i nord var den høye giftermålsalderen for kvinner. I tillegg var kvinnene eldre enn mennene i så mye som en tredel av førstegangsgiftermålene.