Kildetilgang i Sverige er veldig god. En ting vi har lagt merke til er at hovedprinsippet er at i Sverige må en betale for tilgang til kildene. Fra 1. februar 2018 er Riksarkivets digitale kilder gratis tilgjengelig. Virkelig spennende.

Født i Sverige, registrert i Norge

Fødested oppgis i endel norske kilder, mange ganger er det bare Sverige som oppgis som fødested. Sjekk alle mulige kilder siden du kan være heldig å finne nyttig informasjon.
Sjekk både minestrialbok og klokkerboka for vielse, dåp til barn, konfirmasjon til barn og folketellinger. Den viktigste kilden i denne sammenhengen er innflyttingslister. I innflyttingslistene kan det lønne seg å søke over noen år fordi de kanskje gikk til presten først når de skulle gifte seg eller fikk barn noen år etter at de faktisk flytta.

Veien til husförhörslängdene

Om vi ikke vet hvilket prestegjeld (församling) den vi leiter etter kommer fra er vi avhengig av å søke i digitale kilder som folketellinger (folkräkningar). Neste steg er församlingen, finne personen i födelse/dopp-boken. Der får vi vite hvilken gård personen hørte til. Da har vi nøkkelen til mye informasjon som er husförhörslängder. Her følger vi familien over gjerne fem år med fødselsdato, eventuell hvor innflytta til eller utflytta fra. Henvisningene gjerne sidenummer i samme husförhörslängde eller församlingsnavn.  Dermed kan vi følge familien både bakover og framover i tid. De som flytta eller døde blei overstrøket.