Anna var min grandtante, oldefars datter fra hans første ekteskap, og hun var i en periode gift med Bjørnstjerne Bjørnsons yngste sønn. Som husfrue/gardkjerring på Aulestad i Follebu og medlem av en av landets mest omtalte familier, skulle en tro at hun også ble mye pratet om, men slik var det ikke. I vår slekt har det vært taust om Anna. Jeg ble overrasket da jeg skjønte at Erling Bjørnson overtok Aulestad ved at Anna skjøt inn halve kjøpesummen. Hun måtte være en velstående tjueåring. Hennes bakgrunn ville jeg finne ut av, i tillegg til å prøve å få et innblikk i Bjørnsonfamilien.

Det er utgitt mange biografier om Bjørnstjerne Bjørnson, og jeg leste flere i håp om å finne noe om Anna Thora, vanligvis kalt bare Anna. I disse årene kom Edvard Hoem med sin fire binds Bjørnson-biografi, der han flere ganger kommer inn på Erlings første kone. I tillegg skjønte jeg at brevsamlingen som finnes på Nasjonalbiblioteket med tusener av brev til og fra medlemmer av familien Bjørnson, kunne inneholde interessante opplysninger. Jeg måtte skaffe meg oversikt over aktuelle brev, bestille dem til gjennomlesing og dra til Oslo for å lese dem. Dette tok tid, men det ga resultater. I temperamentsfulle brev ble Anna ikke bare nevnt, hun ble beskrevet både med lovprisning og nedrakking, avhengig av hvem skriveren var, og når brevet ble skrevet. Det må ha vært et turbulent ekteskap mellom henne og Erling.

Etter hvert fikk jeg tak i private brev fra forskjellige greiner av slekta. Annas far, John Mæhlum, skrev mange brev og hadde en brevkopibok som har vært nyttig. Han hadde sine klare meninger, blant annet at datteren skulle ha særeie i ekteskapet med Erling Bjørnson. Anna hadde dermed ikke tilgang til formuen sin, der hun ble stående mellom en mektig far og en vidløftig ektemann.