Samiske navnetradisjoner

Samer var tradisjonelt et nomadisk folk som levde over store områder. Fra sør i Norge til Telemark og øst i Russland til Kvitesjøen. Leveområdet for en familie kunne strekke seg fra rundt Mounio på vinterbeite til Skjervøy på sommerbeitet for en familie som levde av rein. Fiskere og jordbrukere flyttet gjerne rundt i en fjord med sommerboplass ytterst og vintersete inne i fjorden. Boplassen ble flyttet på ettersom vedtilgang og beiteland ble forbrukt eller de opplevde foruroligende dødsfall på en boplass.

Samfunnet var organisert etter siidaer (slektsgrupperte fellesskap) hvor de enkelte siidaene hadde rettigheter i sine områder. En enkeltfamilie kunne flytte til en siida og nyte godt av det fellesskapets rettigheter på vårbeitet og flytte videre til en annen siida for sommerbeite. I et slikt nomadisk samfunn er det viktig å holde rede på slektsforhold.

Kjønnene er tradisjonelt likestilt, ikke patriarkalsk som i samfunn lenger sør. Oftest følger navnet farssiden, men kan like godt følge morssiden spesielt om morsslekten er mer velstående og kjent eller om far dør tidlig. Kvinnene beholder navnet sitt etter ekteskap. Først i senere tid ser man at kvinner mister egen offentlig identitet og blir vedlegg til mannen mht navn.