Utenriksstasjonene - Rømte sjøfolk
Fra midten av 1800-tallet til første verdenskrig rømte titusenvis av norske sjømenn fra sine skip i utenlandske havner. I samtiden ble rømningene referert til som rømningsvesenet som om det var en institusjon. Kanskje har du opplevd at en sjømann i slekta er oppgitt rømt? Slekt og Data Vestfold vil her publisere skannede protokoller ver rømte sjøfolk som ble ført ved de norske utenriksstasjonene.
I litteraturen om rømningsvesenet – spesielt fra et norsk perspektiv – fremheves særnorske trekk når rømningene skal forklares. Det lave norske hyrenivået sammenlignet med utenlandske skip, den dårlige flåtekvaliteten og forholdene om bord norske skip, norske sjømenn som spesielt utsatt for såkalte "innpiskere" samt rømning som skjult emigrasjon, er de mest vanlige årsaksforklaringene.
I henhold til opplysninger i Universitas 08.10.2003 er det funnet tall for enkeltår med Rømte sjøfolk: 1866 – 1906
Rømte ifølge innrulleringssjefene Hjemvendte ifølge innrulleringssjefene
1866: 500 115
...resten av denne artikkelen er kun tilgjengelig for medlemmer.
Logg inn for å se innholdet, eller bli medlem for å få tilgang.