En god fortelling skal ta leseren med inn i et historisk miljø og levende beskrive personer og hendelser i dette miljøet. Man kan bruke fantasien for å gjøre dette på forskjellige måter, ved å skrive i «jeg»-form eller beskrive et besøk på en gård, en bygd eller en virksomhet. En fortelling kan med fordel ta med informasjon om samfunnet på denne tiden; sosiale forhold, arbeidsoppgaver, klær, mat og teknologi. Slik fletter man personene godt inn i tiden de levde i. Fortellingen kan med fordel pirre leserens fem sanser; syn, hørsel, lukt, smak og følelse.

Heidi sammenlignet slektshistorien med et isfjell, all slektsgransking, bakgrunnsarbeid, research og andre undersøkelser ligger under vannflaten, mens historiefortellingen er det som synes over vannet.

Man kan gjerne bruke kunstig intelligens (KI) som en del av bakgrunnsarbeidet, men historiefortellingen må være din egen. Og det er viktig å unngå anakronismer – feil i den historiske rekkefølgen – som f.eks. omtale av utstyr, klær og teknologi som ikke var vanlig på den tiden.