Det er mange slektsforskere som får en overraskelse når de begynner å grave etter opplysninger om en litt fjern slektning, og et slikt eksempel fikk vi på medlemsmøtet onsdag 3. september.

Ingvil Bjørnæs fortalte om sitt arbeid med å finne mer informasjon om sin grandtante Gudrun Utne fra Hardanger. Ingvild har realfaglig bakgrunn og arbeider til daglig med forskningsformidling, så hun har de beste forutsetninger for å fortelle en slik historie.

Det hele startet med noen uvanlige møbler som kom fra hennes bestefars tante, en ganske kjent pianistinne ved navn Nanna Storm, som i en periode hadde hatt Gurdrun Utne som husholderske. Under oppryddding under koronapandemien dukket det også opp et album med avisanmeldelser av pianistinnen, som ble en egen historie. Deretter begynte jakten på mer informasjon om husholdersken, og ved googling dukket det opp et eneste treff, - et lite notat fra Stortinget om at hun var innvilget pensjon i 1948. Og et slikt treff pirrer jo nysgjerrigheten etter mer informasjon!

Gudrun Utne var datter av de som drev hotell Ullensvang i Lofthus, så familien var det enkelt å finne mer informasjon om. Og ved ulike søk på Nasjonalbiblioteket fant hun mer enn 400 bøker, tidsskriftartikler og avisnotiser hvor Gudrun var nevnt.

Etterhvert kunne historien pusles sammen; Gudrun var bestyrer av hotellet i 15 år, og var med på driften av gården, en butikk, postkontor og skipsekspedisjon. Hotellet var et yndet feriested for kunstnere og andre notabiliteter, og hun ble kjent med mange av dem. Men hotellet krevde mest oppmerksomhet i sommerhalvåret, så hun reiste ofte i utlandet om vinteren, gjerne sammen med fru Mensendieck, - opphavskvinnen til den fysiske treningen med samme navn.

I 1920 søkte hun på stillingen som bestyrer for Stortingets restaurant, og gode referanser fra hotellgjester var nok medvirkende til at hun fikk jobben. Der gjorde en god jobb med drift av kjøkken, restaurant og renhold til krigen startet i 1940. Under krigen var hun tilbake i Lofthus, men da krigen var slutt ble hun bedt om å komme tilbake til Stortinget for å gjenoppta driften der, selv om hun da formelt var over pensjonsalderen for kvinner. Hun hjelp til å få driften godt i gang igjen, og fikk derfor innvilget pensjon etter sin fratreden.

Gudrun Utne (1880-1968) fra Lofthus i Hardanger viste seg å være alt annet enn beskjeden og oversett da hun levde. Hun var hotellbestyrer, postmester, mensendieck-instruktør og senere bestyrer for Stortingets restaurant - en talefør, avholdt, respektert, verdensvant og landskjent kvinne.