Leder Sigbjørn Elvebakken gikk først gjennom aktiviteter i Slekt og Data/Oslo Akershus.  Det var 50 deltakere.

Kveldens høydepunkt ble et foredrag med langt bredere innhold enn de fleste hadde forstilt seg. Historiker Amund Pedersen, som for tiden arbeider med gårds- og historiebøker for Kvinesdal, innledet med å fortelle og selskapet som står bak, Tidvis. Det er et ideelt aksjeselskap som arbeider med digital historieformidling i tillegg til tradisjonell historieformidling. Se https://www.tidvis.no/.

Transkriberte kilder

Diverse toll-lister og branntakster fra perioden i tillegg til andre kilder er transkribert og gjort tilgjengelige av selskapet. Ut fra dette har de laget en 3D-modell av Oslo havn 1798 som ligger til gratis bruk på nettet.

1700-tallet

1700-tallet er spennende i Norden. Det skjedde store samfunnsendringer; politiske, økonomiske og teknologiske både i Norge og på verdensbasis. Kontakten økte med områdene i Østersjøen, Europa og fra Østen. Sukkerimporten steg til himmels, liksom eksport av trelast til de brittiske øyer og jern til Danmark. Fra Bergen ble det først og fremst skipet fisk. 1700-tallet var også en forholdsvis fredelig periode og Norge hadde opparbeidet en stor skipsflåte mot slutten av århundret.

Branntakstene

I 1765 kom påbud om brannforsikring av hele landet og fra året etter finnes det takster over hele byen. Siden kom en ny takst i 1776 og deretter ble takstene revidert hvert 10. år. Tidvis har transkribert og brukt 1766 og 1797 i sin database for prosjektet Oslohavn 1798. Alt det transkriberte materialet er tilgjengelig på Tidsvis’ nettside.

Branntakstene er et unikt kildemateriale for å gjenskape byen i 1798. Gamle kart gir en oversikt over eiendommenes matrikkelnummer og sammen med branntakstene har man klart å gjenskape hvordan dette området av byen og bygningene så ut, både utvendig og innvendig. Detaljer fremkommer om bygningstype som bindingsverk, tømmer osv. Bygningene var stort sett eiet av folk i middelklassen og oppover, og under arbeidet fant de at mye midler ble brukt for eksempel for å opprettholde fine fasader. Vil du vite hvem som bodde i de ulike bygningene, kan du gå til folketellingen for 1801.

Blant annet får man et inntrykk av Bernt Ankers eiendom, Paleet og Palehagen. Mye ble revet på slutten av 1800-tallet, men fremdeles står noen av trærne fra denne hagen på sjøsiden av Sentralbanestasjonen. Foto fra området på slutten av 1800-tallet finnes også på digitaltmuseum.no.

Alt er gratis tilgjengelig hjemme fra din egen PC. Finner du informasjon du er uenig i, er Tidvis glad for tilbakemeldinger.

Kart

Det er også laget kart med QR-kode på ulike steder. Du kan printe ut kartet, ta med familien og gå en tur i området. På mobilen kan du ved hjelp av QR-koden lese om de forskjellige stedene på kartet.

Om prosjektet og veien videre

Oslohavn 1798 har vært et frittstående, tverrfaglig prosjekt med bidrag fra historikere, arkivarer, kunst- og arkitekturhistorikere, arkeologer, formidlere, 3D-grafikere, designere og IT-folk. Modellen kan fortløpende endres.

Ambisjonene for veien videre er å kunne lage liknende prosjekter som kan integreres, utvikle interaksjon og dataspillsekvenser. Tilføye flere bygninger, interiører og bakgårder og utvidet til en større del av byen.

Historiske databaser

Vil du se mer detaljert på de historiske dataene se https://tidvis.no/historiske_databaser/  på https://oslohavn1798.no/.  Her er en oversikt over de historiske databasene:

• Varelister 1660-1810
• Skipsanløpslister 1730-1790
• Branntakster 1756-1810
• Lønnsdatabase 1699-1850
• Prisdatabase 1700-tallet
• Kobbereksport
• Utstilling «Sansenes 1700-tall»