Sigbjørn Elvebakken ønsket velkommen og gikk gjennom aktivitetene fremover i Slekt og Data Oslo/Akershus. Spesielt etterlyste han flere frivillige fra foreningen til Slektsforskerdagen 27. okt. 2018 på Riksarkivet.

Nye personvernregler fra mai 2018

Kaspersen fortalte at også han hadde drevet litt med slektsforskning. Hans erfaring var at slektsforskere generelt var bevisste i forhold til hva som kunne eller burde offentliggjøres for å forholde seg til reglene for personvern. Imidlertid kan begrepet, og hva det innebærer, være diffust for mange spesielt etter at de nye reglene kom i mai.  Han refererte til foreldre som ukritisk avbildet sine egne og andres barn, og mennesker som var med opptatt av å ta bilder ved en ulykke enn å få ringt nødsentralen.

• Personlige data er et veldig omfattende begrep og det er viktig at de ikke kommer på avveie. Han refererte til alle profilene som lages av nettaktører om deg og bruk av sosiale media. Som eksempel viste han til at de færreste, om noen, hadde rutiner for bruk og kondemnering av kopimaskiner. Tar du kopi blir alt lagret på harddisken på maskinen. Hvor blir dette av når man kaster eller bytter maskin? Tenk deg hva dette kan føre til for f.eks. Stortinget og firmaers bedriftshemmeligheter. 

• Personvernloven skiller mellom rettsvernet til levende og døde. Avdøde har ikke samme rettsvern. Slektsforsker man selv/privat faller ikke dette inn under forordningene. I en annen sammenheng kan personopplysningsloven og forordningene delvis komme til anvendelse, for eksempel dersom et bygdelag eller forening ønsker å utgi en bygdebok.

• Det må også gjøres avveininger om relevans og betydning i forhold til kjente personer og større historiske begivenheter. Han brukte eksemplet med Alexander Kielland hvor noen ville ha tilgang til og offentlige gjøre hans sykejournal som viste hva som var hans siste måltid. I forbindelse med 1814-jubileet og opplysningene om Eidsvolls-mennene var det en person som motsatte seg at informasjon om hans slektning skulle offentliggjøres. Dette ble ikke godtatt med referanse til loven. Noe er sentral historie og viktig for allmenheten. Men han understreket at det er viktig at man i størst mulig grad ivaretar etterkommeres ønsker.

• Risikovurdering bør gjøres og spesielt i forbindelse med forskning på nålevende personer. Lagrer man trygt nok på minnepinne, ekstern harddisk, i skyen osv? Hvem kan få tak i det og hvordan kan du miste data. Firmaer oppfyller de fleste kravene ved «best practice». Slektsforskere har en slags ryggmargsrefleks. De norske forordningene gjelder i Norge. Ved grenseoverskridende aktivitet gjelder EU-regler.

• Det ble stil spørsmål om Google. Google har funnet en løsning i form av kryptering, men hvem har/eier krypteringsnøkkelen? De ble også stilt spørsmål om MyHeritage (israelske eiere) og i hvilken grad disse forholdt seg til personopplysningsloven og forordningen. De står på Eu’s hvite liste og faller inn under de nye EU-reglene.

Referatet er ført av Karin B. Arnesen.