Sigbjørn introduserte kveldens foredragsholder for omtrent 70 gjester i Wergelandsalen.

Finn Holden

Finn Holden, lektor og historiker, har skrevet flere bøker om Akers lokalhistorie:

• Vinderen fra fangstboplass til moderne bydel, Oslo 2000
• Akergårder i Oslo, (Bondegårder i Oslo), Oslo 2003
• Byløkker i Oslo, (Landsteder i Bymarken). Oslo 2007
• Aker Brygge og Tjuvholmen, Oslo 2014
• Historien om Bygdøy, Oslo 2016
• Vestre Aker. En bygd blir by, Oslo 2018

Vestre Aker, en bygd blir by

Den siste «Vestre Aker, en bygd blir by» var utgangspunktet for kveldens foredrag.

Finn hadde fokus på hvordan utbygging av forstadsbanen, Holmenkollbanen, har hatt påvirkning på utbyggingen av bydelen Vestre Aker og hvordan den har forandret seg fra landsbygd til flere ulike typer urbane bosettinger, høyblokker, lavblokker, rekkehus og villabebyggelse.

Holmenkollbanen

På slutten av 1800-tallet gikk det en bølge av nasjonalisme gjennom Kristiania, først og fremst i borgerskapet. En del av denne bølgen var fokusering på bruk av byens natur og omland til fysiske aktiviteter, primært skisport, på vinterstid. Folk valfartet fra byen og ut i marka. Før utbyggingen av Holmenkollbanen, åpnet 1898, var det ikke uvanlig at folk valfartet fra Majorstua og opp til Holmenkollen i helgene. Her var det skihytte som et samlingssted for å møtes og avvikle mange aktiviteter. De første Holmenkollrennene ble arrangert før banen kom, det var flere tusen tilskuere.

En utbygging av forstadsbane fra Majorstua og opp til Holmenkollen/Frognerseteren, var nødvendig, dels for å håndtere turisttrafikken, samt muligheten for å bygge ut boliger til byens befolkning langs banetraseen. Utbyggingen av banen ble delfinansiert ved hjelp av tomtesalg langs banen. Vi ser et tydelig mønster i at ny bebyggelse ble anlagt langs skinnene, først og fremst som villaer fram til Annen verdenskrig.

Fortetting

Når Oslo og Aker blir slått sammen i 1948, blir det økt press på utbygging av boliger. Rett etter krigen var det ikke alltid like organisert og regulert som i dag. Det var ikke uvanlig at flere familier slo seg sammen, kjøpte en større tomt hos grunneieren og bygde en grend, gjerne med flere like boliger som rekkehus. Disse grendene kan enda finne spor av på Holmen eller flere steder langs Lysakerelva.

På 1960-tallet begynte utbyggingen av blokker og høyhus, men fremdeles med fokus på at det skulle være gode grønne lunger rundt. Et godt eksempel på dette er Hovseter, med grøntområde helt opp til Bogstad.     

Voksen gård

Sjøl om vi i dag ser stor boligtetthet langs markagrensa, er fortsatt noe av den opprinnelige bebyggelsen i Vestre Aker bevart, slik som gårdstunet til Voksen gård, med to våningshus og fjøs. I tråd med utviklingen er i dag et av fjøsene bygd om til boliger. Vi ser det ikke fra Sørkedalsveien, men tar vi en tur rundt på baksida av bygget, ser vi at fjøset er delt opp i boligseksjoner og huser nye innbyggere i byen.