Slekt og Data Møre og Romsdal startet med registrering av gravminner i 2003. De aller første data fikk vi fra Husøy/Ona i Sandøy kommune, ved å fotografere gravminner der. Vi har et fint samarbeid med noen kirkeverger i fylket, men vi er nødt til å fotografere gravplassene for å få registrert alle. Til det hadde det vært ønskelig med flere fotografer.

Fotografering/Registrering

Per 23.oktober 2021 har vi 192.157 registrerte gravminner i Møre og Romsdal. Gravminner er under kontinuerlig arbeid og alt er utført på dugnad. Jo flere som bidrar, jo bedre blir gravminnebasen. Å fotografere gravminner kan gjøres med et digitalkamera. 

Finner du ikke gravstedet du leter etter? Kanskje du da har lyst til å bidra med å fotografere slik at andre kan registrere?

Arbeidet organiseres gjennom gravminneledere i hvert distriktslag. I Møre og Romsdal er det Thor Stabell Muri som er gravminneleder for Nordmøre og Romsdal, og Kjell Even Sunde for Sunnmøre.

De har oversikt over hvilke registreringer som er planlagt, er under arbeid eller er ferdigstilt i vårt område. 



Ønsker du å delta, eller i første omgang få vite mer om prosjektet, er du velkommen til å ta kontakt med din lokale gravminneleder på adr. gravreg@mr.slektogdata.no Han kan også gi deg opplæring og veiledning. Du kan også sende en e-post til gravreg@slektogdata.no

Det er viktig å kontakte gravminneleder før man starter fotografering av en gravplass, dette for å unngå at flere fotografer jobber med samme gravplass.

Gravminnebasen

Det er verdt å merke seg viktige ting når man bruker gravminnebasen for å søke etter slekt. Som alltid er det viktig å kjenne forutsetningene for kilden som brukes.

Det man finner i gravminnebasen kommer fra en, to eller tre av disse mulige kildene:

· Kirkevergens dataregister

· Fotografering og registrering av gravminnene

· Avskrift fra kirkevergens protokoller

Kirkevergens dataregister er det beste utgangspunktet vårt. Ved første gangs registrering av et nytt sted, finner man ofte mange huller i informasjonen. Dette skyldes i stor grad at de ikke har mulighet til å legge inn så mye gamle data, men må prioritere de nyeste registreringene for å kunne sende festeavgift og holde orden på hvilke plasser som kan frigis til enhver tid. Fordelen med kirkevergens data er at vi da får med informasjon om felt, rad og gravnummer, noe som letter registreringsjobben. Og letter mulighetene for besøkende å finne den rette graven. I kirkevergens data vil man også finne de som ikke har fått et gravminne, noen velger å begraves anonymt. Disse vil være uten henvisning til sted.

For slektsforskere er ofte bildene svært nyttige. Er det flere navn på samme gravminne kan man lese seg fram til slektskap mellom flere personer. Bildene har også en stor verdi som kulturhistoriske minner, ettersom gravsteiner jevnlig blir fjernet når festetiden utløper.

Kirkevergens protokoller vil på lik linje med kirkevergens dataregister inneholde alle personer som er gravlagt. Her vil man også finne de som er gravlagt for lenge siden og hvor gravplassen har blitt overtatt av andre etter at festeperioden er avsluttet. Gjenbruk av samme gravplass behøver altså ikke å bety noe form for slektskap, dersom plassen er frigitt.

Det aller beste er om man har data fra alle tre. Det gir absolutt best kvalitet og nytteverdi for brukerne.

"I dag er rundt 3000 gravplasser, tre millioner gravminner og over to millioner fotografier mulig å finne i den stadig voksende databasen."

Kilde: https://slektogdata.no/gravminner