Vi ønsker som slektsforskere å vite mest mulig om våre aner. Opplysninger om sykdom og død kan gi grunnlag for mange refleksjoner om våre forgjengeres livsvilkår. Hyppige spørsmål i slektspalter gjelder ofte tyding av det skrevne ord, og så ønsker spørsmålsstilleren å vite hva diagnosen betyr. Dette er ikke alltid enkelt å svare på, av flere årsaker.
Paul Bakkmyr fra Kristiansund (opprinnelig fra Aure på Nordmøre) var på Slekt og Data Moldes møte i oktober og fortalte om utfordringene med brannskadde kirkebøker da han skulle skrive boka "Befolkningen på Grip gjennom 350 år". Han ble oppfordret til å lage en artikkel om hvilke andre kilder han brukte for å fortelle historien om folket som bosatte seg ute i havgapet.
Det finnes mange slektshistoriske opplysninger i dagsregistrene, men bruker du de? Min erfaring er at det er få slektsforskere som vet hva et slikt dagsregister inneholder, og enda færre som har brukt det som står der, i si historie om sine forfedre.