Nederland spilte en sentral rolle i verdenshandelen på 1600- og 1700-tallet. Landet hadde en enorm handelsflåte, og behovet for arbeidskraft til sjøfart og marine var stort. Nederlandske skip seilte på alle hav, og som kolonimakt med besittelser både i Asia og Amerika, trengte landet stadig flere sjøfolk.
Folk fra mange land, særlig i Nord-Europa, strømmet derfor til Amsterdam og andre sjøfartsbyer.
Også mange nordmenn – med erfaring fra fiske og sjøfart hjemmefra – benyttet sjansen til å skaffe seg hyre og slo seg ned i Nederland, enten for en periode eller for godt.
For mange ble oppholdet kort. Dødeligheten blant sjøfolk i global fart var høy. Men noen klarte å etablere seg, stifte familie og kanskje sende penger hjem til slektninger i Norge. Et fåtall avanserte til kapteiner på nederlandske ostindia- og vestindiafarere.
Nye navn i et nytt land
Når man skal lete etter nordmenn som slo seg ned i Nederland, er det en stor fordel å vite hvilket navn de brukte der. Som mange norsk-amerikanere på 1800- og 1900-tallet, endret også nordmenn i Nederland navn slik at de passet bedre inn i det nye språket og samfunnet.
Mine egne forsøk på å finne spor etter slike utvandrere begynte for flere tiår siden – lenge før digitaliseringen. Den gang måtte opplysningene finnes ved hjelp av kartotekkort og mikrofilm av fødsler, ekteskap og dødsfall i Amsterdam. Under en ferietur brukte jeg noen dager ved Amsterdam byarkiv, og der klarte jeg å finne flere viktige opplysninger om personen jeg lette etter.
I dag er det samme materialet digitalisert, og man trenger bare å åpne arkivets nettside for å finne fram.
Men den gang hadde jeg et verdifullt hjelpemiddel med meg: en kopi av et brev fra Aust-Agder-Arkivet (nå KUBEN, Aust-Agder museum og arkiv). Brevet var skrevet av sjømannen Hans Nielsen Skare fra Tromøya utenfor Arendal – og det skulle vise seg å være nøkkelen til hele historien.
Hans Scharrenhout
Brevet, datert 8. oktober 1774, var sendt fra Amsterdam til broren Niels Nielsen Skare, som fortsatt bodde på familiens gård på Tromøya.
Hans hadde fått brev hjemmefra om at faren var død, og som eldstesønn ble han bedt om å vende hjem og overta gården. Men han hadde andre planer. I brevet forteller han at han nå var blitt styrmann på en vestindiafarer – et skip som gikk mellom Europa og Amerika – og at han syntes han var kommet «på en god vei».
Mot slutten av brevet avslører han også navnet han hadde tatt i bruk i Nederland: Hans Scharrenhout. Navnet ser ut til å være en kombinasjon av gårdsnavnet Skare og det nederlandske ordet hout (trelast). Denne opplysningen ble min nøkkel til å finne ham igjen i Amsterdams arkiver. Uten det nederlandske navnet ville søket sannsynligvis tatt mye lengre tid.
Allerede under mitt første arkivbesøk fant jeg en rekke dokumenter som tegnet et tydelig bilde av Hans Nielsens nye liv i Amsterdam.
Kartotekkortene viste at «Hans Scharrenhout van ArensDal» i 1783 giftet seg med Gesina Catharina Toorop, som bodde i «De Engelsche Steeg» – midt i hjertet av Amsterdam. Bare et par steinkast unna lå en av byens to lutherske kirker, et naturlig samlingssted for nord-europeere i byen.
Vestindiafart
Med disse opplysningene som utgangspunkt kunne jeg etter hvert fylle ut bildet av Hans Scharrenhouts liv i Amsterdam.
De fleste opplysningene finnes i kildemateriale som nå ligger tilgjengelig på Amsterdam byarkivs nettsted. Noe finner man via søkefunksjonen (opplysninger om fødsel, giftermål, død og innførsler i notarialprotokollene), mens annet krever at man går inn i selve kildene – for eksempel mønstringslistene for skip.
I tillegg er nederlandske aviser, digitalisert på nettstedet Delpher, en viktig kilde – særlig til opplysninger om skip og sjøfart.
I 1774, samme år som Hans Nielsen skrev hjem, lot «Hans Scharrenhout van Schare» seg innskrive som medlem av den lutherske kirka i Amsterdam. Dette er én av flere opplysninger som bekrefter at Hans Nielsen Skare og Hans Scharrenhout er samme person.
Kaptein på vestindiafarere
På 1780-tallet viser kildene at Hans Scharrenhout var blitt kaptein, noe som gjør det lettere å følge sporene hans, siden kapteinens navn ofte nevnes i sjøfartsopplysninger.
Det første tegnet på at han hadde avansert til kaptein fant jeg i en avisnotis, der navnet hans dukket opp i forbindelse med skipet «De Goede Verwagtning».
Skipet ankom den spanske havnebyen Cadiz i 1779, før det satte kursen over Atlanterhavet mot den nederlandske koloniøya St. Eustatius.
Mønstringsruller og dramatikk på havet
I årene som fulgte finner vi Hans Scharrenhout knyttet til to andre skip – De Adriaana og Mevrouw van Heemskerk – begge i fart mellom Europa og Amerika.
Opplysninger om disse fartøyene dukker opp flere ganger i avisene, men det finnes også bevarte mønstringsruller og notarialforretninger der Scharrenhout nevnes som skipenes kaptein.
Mønstringsrullene gir navn på alle som mønstret på, og viser en blanding av nordmenn, nordeuropeere og sjøfolk fra middelhavsland.
I notarialprotokollene finnes beretninger om dramatiske reiser i orkansesongen, som forteller mye om hva det innebar å være sjømann i utenriksfart på denne tida. Jeg må innrømme at jeg har vært heldig i denne undersøkelsen – ikke minst fordi jeg hadde en «nøkkel» til å åpne kildematerialet med.
Dessuten ser det ut til at det bare var to personer med etternavnet Scharrenhout: Hans selv og sønnen Jan.
Selv om kildene er rike, tar historien en brå slutt. Sønnen Jan døde før han ble voksen, og det ser ikke ut til at Hans Scharrenhout etterlot seg andre etterkommere.
Kilder til ostindiafarere
De kildene jeg har nevnt gir gode muligheter for deg som er interessert i slektsforskning og har røtter i Nederland, til å gjøre lignende undersøkelser.
Selv har jeg brukt erfaringene fra letingen etter Hans Nielsen Skare til å finne andre folk fra mitt eget nærområde – Arendal og Sørlandet – som tok skrittet ut i verden på denne måten på 1600- og 1700-tallet.
Det er først og fremst kildematerialet i Amsterdam jeg har benyttet, og Amsterdam byarkiv er utvilsomt det arkivet som har flest opplysninger om norske utvandrere.
I tillegg vil jeg nevne arkivmaterialet etter det nederlandske ostindiakompaniet – Vereenigde Oostindische Compagnie (VOC) – som finnes på nettstedet til det nederlandske riksarkivet (National Archief).
Hans Scharrenhout holdt seg nok til farten mellom Europa og Amerika, så han er trolig ikke nevnt i dette materialet. Men mange andre nordmenn gikk i tjeneste for kompaniet, særlig som mannskap på skip som fraktet varer og mennesker mellom Nederland og de nederlandske koloniene. Det var høy dødelighet på VOC-skipene, og mange sjøfolk fikk korte liv i denne farten.
Jeg har likevel funnet én person fra den samme delen av Tromøya som Hans Scharrenhout – Christopher Alwel fra gården Alve – som endte som ostindiakaptein.
Små spor i rettsprotokoller
Dessverre er det få «Nederland-brev» bevart. Men som et tips for å finne en «nøkkel» til videre undersøkelser, kan jeg nevne at det av og til dukker opp opplysninger i norske tingbøker, som du finner i Digitalarkivet, om folk som er døde i Nederland og som hadde slektninger i Norge.
I slike saker oppgis ofte hvilket navn vedkommende brukte i Nederland – noe som kan være avgjørende for videre søk. Og selv uten en slik nøkkel går det an – med litt fantasi og stahet – å finne fram til den personen man leter etter.
Nyttige nederlandske kilder
- WieWasWie: Nasjonal slektsforskningsportal som inneholder over 230 millioner poster fra hele Nederland, inkludert kirkebøker, folketellinger, militærruller og retts- og notarialarkiver.
- Open Archieven: En flerspråklig portal med over 300 millioner poster fra mer enn 160 nederlandske og belgiske arkiver. Her finner du alt fra dåps- og vielsesregistre til kart, gravminner og historiske lenker.
- National Archief (Riksarkivet): Inneholder blant annet materiale fra det nederlandske Ostindiakompaniet (VOC), militære arkiver, emigrantlister og statsdokumenter. Du kan også søke i mannskapsruller for de nederlandske ostindiefarerne fra 1600–1700-tallet. Mange nordmenn er registrert her
- Stadsarchief Amsterdam: Byarkivet i Amsterdam har omfattende kirkebøker, folketellinger, notarialprotokoller og sjøfartsruller fra 1500-tallet og framover.
- Delpher: Inneholder millioner av digitaliserte tekster fra nederlandske aviser, bøker og magasiner, alle søkbare ord for ord.
- Gravminnedatabaser: Online Begraafplaatsen og Graftombe: Disse to databasene gir oversikt over Nederlands kirkegårder, der gravene er fotografert og navnene er søkbare på nettet.
- Facebook-gruppen «Dutch Genealogy»: Her kan du få hjelp til slektsforskning i Nederland.
- FamilySearch Research Wiki: Søk på «Netherlands Genealogy», da vil du få en oversikt over flere kilder i Nederland.
---
Toppbilde-eier: Library of Congress og Riksarkivet i Nederland (National Archief).
Artikkelen er skrevet av Gunnar Molden, som er pensjonert historiker og tidligere ansatt ved Næs Jernverksmuseum og Aust-Agder-Arkivet. Han har skrevet artikkelen Sørlendinger i Amsterdam på 1700-tallet (Agderposten, 8. juni 2024), som kan leses på nettsiden hans. Han arbeider nå med en større artikkel om samme tema for årboka Aust-Agder-Arv.