Pasientjournaler og andre helsedokumenter kan være en nyttig kilde for slektsforskere. Men hvilke innsynsregler gjelder for dette materialet? Vi kontaktet Norsk helsearkiv for å få svar.
Hvordan har synet på personer med fysiske funksjonsnedsettelser og deres rettigheter utviklet seg i Norge? Hvilke kilder gir innsikt i deres levde liv? Se opptak av webinaret nå!
Anne-Kathrine Henriksens historie fra egen slektsforskning, om sin "vanvittige" tippoldemor, Lavine Isabell Hansdatter og og hennes familie, gjorde inntrykk på de de 29 tilhørerne i Litteratursalen på medlemsmøtet 4. september 2025
Hvordan kunne en døv gutt fra Tjøme bli en respektert bakermester? På tross av utfordringene bygget Alf Melbye opp et vellykket bakeri, fikk egen bil og skapte et livsverk som satt spor, både i lokalmiljøet og i døvesamfunnet.
Vårt medlem, Tore Gilbø, har skrevet av flere av registrene fra Kontoret for utsatte, Fattigvesenet i Kristiania.
Disse filene vil bli publisert på denne siden.
Vi takker Tore for hans arbeid med å gjøre dette tilgjengelig!
I Sandefjord ble Elberfeldsystemet innført i 18884. Byen ble inndelt i 5 fattigdistrikter med hver sin distriktsforstander. Hvert distrikt hadde 4 - 7 frivillige verger, som fikk tildelt ansvar for et bestemt antall fattige. Gjennom hjemmebesøk og jevnlige møter med de frivillige vergene, var det lettere å vurdere om grunnlaget for midlertidig og varig understøttelse var berettiget. Den personlige oppfølgingen ble vektlagt og skulle være en «kristenkjærlig Hjælp» fra medfølende naboer.