Som jordmor kommer man tett på livets mirakel, men før i tiden kunne dødsfall rundt fødsler forekomme mye oftere enn i dag. Min tippoldemor opplevde begge deler, også på privaten.

«Nei, nu skal jeg ut og leve livet» skal min grandonkel Nils Johan Telle ha sagt til sin tremenning før han forlot kone og barn i Norge for siste gang i 1936. 21 år senere ble det oppdaget en notis i avisen, som overrasket alle i familien.

En kystvakt oppdager en død kropp i vannet etter et forlis i Skottland i 1890. På klærne var initialene «S.H.» påsydd. Kunne dette være oldefaren min, som jeg visste lite om?

Hvor og når man finner den rette handler ofte om tilfeldigheter. Mine besteforeldre, som kom fra Bergen og Viborg, ble kjent med hverandre på verdenshavene for hundre år siden og endte opp som vesterålinger

Tidligere var inntrykket av min tippoldefar, Hans Johnsen, en mann med kinnskjegg fra et maleri som hang på kontoret til min far. Etter å ha satt meg inn i livsløpet hans, er jeg blitt stolt av hvordan han utnyttet tilfeldighetene og mulighetene som dukket opp, og at han var like opptatt av alles ve og vel som å skaffe seg selv rikdom.

Les artikkelen fra Salten Slekt nr. 1 2006, av Ola Sæther, om Nyholms Skandses historie, fra kystfort i ruiner til levende samlingspunkt.