Vår nye kulturminister er historienerd og mener slektsforskning gir en helt unik forståelse for livene til de som har levd før oss. Les hva Trine Skei Grande sa om sitt forhold til slekt og historie, da vi intervjuet henne høsten 2016.

Helt siden jeg var liten har jeg lurt på hva som skjedde med min oldefar og de andre mennene som forliste sammen med han utenfor Alaska i 1916. Det skulle mange år og mange kilder til for å få svaret.

Det er ikke bare kjente personer som har privatarkiv etter seg. Også den vanlige mannen og kvinnen kan finnes her. Arkivene gir unik informasjon om livet folk har levd, om små og store hendelser. Slike arkiver kan blant annet finnes i fylkesarkivene, som Johan Myrvolds. Her får du hans historie.

På jakt etter tippoldefar! Da jeg begynte å grave i røttene mine, dukket det opp en historie om en slekt som ble utsatt for statlige overgrep og forfølgelse gjennom
generasjoner. Men også sterke personligheter som stod opp mot den uretten de opplevde.

Jeg er født og oppvokst i en liten bygd, Rotsund i Nord-Troms, som tidligere lå under Skjervøy kommune, men som i dag hører inn under Nordreisa kommune.  Nord-Troms er kjent som området hvor de tre stammer, samer, kvener og nordmenn, møtes.  Her er historien om jakten på mine røtter og historien om Oldemor Helena fra Hietaniemi.

Da jeg begynte å kartlegge farsslekta til min yngste datter, åpnet det seg et konglomerat av etnisitet.

Første kvinnelige psykiater med doktorgrad. Første kvinnelige Røde Korspresident både nasjonalt og internasjonalt. Norges eldste statsråd. Astrid Nøklebye Heiberg har med andre ord vært fus i mye. Men noen foregangskvinne ser hun nødvendigvis ikke på seg selv som.

«Hele tiden er vårt problem at vi har bedre kilder til å belyse eliten i samfunnet enn til å belyse folket.» skriver Sølvi Sogner i heftet Tingboka som kilde. Den historien som følger her, er ikke ment å være representativ for «folket», men er en heller tragisk livshistorie. For meg startet det med et tilfeldig funn i et sjeleregister.