Fra midten av 1800-tallet til første verdenskrig rømte titusenvis av norske sjømenn fra sine skip i utenlandske havner. I samtiden ble rømningene referert til som rømningsvesenet som om det var en institusjon. Kanskje har du opplevd at en sjømann i slekta er oppgitt rømt? Slekt og Data Vestfold vil her publisere skannede protokoller ver rømte sjøfolk som ble ført ved de norske utenriksstasjonene.
I 2018 er det 100 år siden første verdenskrig sluttet. Norge forholdt seg nøytralt, men likevel ble mellom 14 000 og 16 000 norskfødte menn og kvinner førstehånds vitner til denne blodige skyttergravskrigen som herjet Europa i fire år.
Hvor og når man finner den rette handler ofte om tilfeldigheter. Mine besteforeldre, som kom fra Bergen og Viborg, ble kjent med hverandre på verdenshavene for hundre år siden og endte opp som vesterålinger
Du kan spore opp mye personlig informasjon om forfedrene dine ved å lese i gamle aviser fra deres samtid. Hva bør du lete etter, og hvordan går du frem? Se opptak av webinaret nå!
Slektsforskning er så mye mer enn bare å finne navn, dato og sted. Hvem var de egentlig, og hva var de opptatt av? Ved å lete i gamle aviser kan du komme tettere innpå dine forfedres liv enn hva du gjør i andre tradisjonelle kilder, og det er personlig informasjon å finne overalt.
I årets første utgave av medlemsbladet har vi temaet «Aviser». Her fokuserer vi på hvorfor dette er en unik kilde i slektsforskningen, siden de gir innsikt i øyeblikkene, hendelsene og hverdagslivet som forfedrene opplevde.