Fra midten av 1800-tallet til første verdenskrig rømte titusenvis av norske sjømenn fra sine skip i utenlandske havner. I samtiden ble rømningene referert til som rømningsvesenet som om det var en institusjon. Kanskje har du opplevd at en sjømann i slekta er oppgitt rømt? Slekt og Data Vestfold vil her publisere skannede protokoller ver rømte sjøfolk som ble ført ved de norske utenriksstasjonene.
I 2018 er det 100 år siden første verdenskrig sluttet. Norge forholdt seg nøytralt, men likevel ble mellom 14 000 og 16 000 norskfødte menn og kvinner førstehånds vitner til denne blodige skyttergravskrigen som herjet Europa i fire år.
Hvor og når man finner den rette handler ofte om tilfeldigheter. Mine besteforeldre, som kom fra Bergen og Viborg, ble kjent med hverandre på verdenshavene for hundre år siden og endte opp som vesterålinger
Hvordan kan kunstig intelligens hjelpe deg i slektsforskningen? I årets første medlemsblad viser vi hvordan KI kan brukes til analyse av kilder, tekstskriving, tyding av håndskrift, forbedring av gamle bilder og annet slektsarbeid.
HTR-teknologi gjør det mulig å lese og søke i håndskrevne kilder som er vanskelige å tyde. Lær hvordan teknologien fungerer og hvordan du kan bruke den i slektsforskningen din. Se opptaket nå!
KI-verktøy for tekst, analyse og kildearbeid har blitt viktige hjelpere i slektsforskning. Men hvilket verktøy egner seg best til hva? Her får du en praktisk sammenligning av sju sentrale KI-assistenter.