- For meg er det nesten utrolig at hobbyen min nå blir bok, sier Ole David Østli. Han har skrevet bok om kongeskjøtene i Alta, en unik kilde for lokalhistorisk interesserte og slektsforskere.
De eksisterende historieverk om Stavanger har hovedsakelig dreid seg om byhistorien. Hetland og Madla kommuner som gikk inn i Stavanger i 1965, mangler det meste av sin historie. Dette skal nå rettes opp fram mot byjubiléet i 2025. Nå vil kommunens innbyggere bli invitert til å skrive sin egen historie, vi skal sammen lage gards-, slekts- og industri-historie.
Eiendomsopplysninger kan gi informasjon både om steder og folk. Det er flere kilder, men her skal vi se på hva slags opplysninger, og hvordan, man finner fram i pantebøker (og branntakster).
Slektsforskning er så mye mer enn bare å finne navn, dato og sted. Hvem var de egentlig, og hva var de opptatt av? Ved å lete i gamle aviser kan du komme tettere innpå dine forfedres liv enn hva du gjør i andre tradisjonelle kilder, og det er personlig informasjon å finne overalt.
– At nær to av tre nordmenn har etternavnet sitt etter en gård må trolig være rekord i Europa, sier navneforsker Olav Veka. Gjennom årene har mange byttet ut sen-navnet sitt med et gårdsnavn, også i dag. Hva er årsakene til navnetypens popularitet?
Bjørn Sture Trymbo fortalte på medlemsmøte 2.oktober om innvandringen fra Voss til Bodin på 1800-tallet, og om hvordan vossingene satte spor på Nordstranda og Festvåg.
Kristian Hunskaar hadde et foredrag på Slektsfestivalen som han kalte «Kilder til eiendomshistorie fra 1600 og framover mot nyere tid». Denne artikkelen fokuserer på det som kalles matrikkelen, andre deler av foredraget vil komme senere.
På medlemsmøtet 7. mai 2026 gav Anne Grete Mensen noen enkle tips for å finne hus og gårder i slektsforskningen. Etterpå fikk 3-4 personer litt hjelp med så finne egen slekt.