Over 100 000 bilder har frivillige og engasjerte medlemmer fra Slekt og Data Ålesund digitalisert i arbeidet med å formidle fotohistorien i Møre og Romsdal.
Tirsdag 14. aug vil Slekt og Data Aust-Agder presentere det nyutviklede kartprogrammet "Arendal 300 år - 1723-2023 - På rundtur" og vise hvordan det kan brukes. Sted Arendal bibliotek 2.etg i kafeen fra kl 12.00 til 15.00. Det vil også bli vist Torsdag og fredag på Kulturvernforbundets stand foran Kulturhuset.
Les artikkelen fra Salten Slekt nr. 1 2008, av Kåre Hansen, om brev fra Petter Dass til broren Jakob som var sorenskriver angående konflikt om grenseoppganger.
- For meg er det nesten utrolig at hobbyen min nå blir bok, sier Ole David Østli. Han har skrevet bok om kongeskjøtene i Alta, en unik kilde for lokalhistorisk interesserte og slektsforskere.
De eksisterende historieverk om Stavanger har hovedsakelig dreid seg om byhistorien. Hetland og Madla kommuner som gikk inn i Stavanger i 1965, mangler det meste av sin historie. Dette skal nå rettes opp fram mot byjubiléet i 2025. Nå vil kommunens innbyggere bli invitert til å skrive sin egen historie, vi skal sammen lage gards-, slekts- og industri-historie.
Eiendomsopplysninger kan gi informasjon både om steder og folk. Det er flere kilder, men her skal vi se på hva slags opplysninger, og hvordan, man finner fram i pantebøker (og branntakster).
Slektsforskning er så mye mer enn bare å finne navn, dato og sted. Hvem var de egentlig, og hva var de opptatt av? Ved å lete i gamle aviser kan du komme tettere innpå dine forfedres liv enn hva du gjør i andre tradisjonelle kilder, og det er personlig informasjon å finne overalt.
– At nær to av tre nordmenn har etternavnet sitt etter en gård må trolig være rekord i Europa, sier navneforsker Olav Veka. Gjennom årene har mange byttet ut sen-navnet sitt med et gårdsnavn, også i dag. Hva er årsakene til navnetypens popularitet?