Årets siste medlemsmøte ble holdt hos Arkivverket på Sognsvann 4.12., og Slekt og Datas nye verktøy, Kildeveiviseren, var dagens tema.

I mange år har Oslo byarkiv og Slekt og Data Oslo/Akershus samarbeidet om å presentere dette materialet på kurs og som årlig seminar i Maridalsveien 3.

Her vil du finne skannet materiale fra fattigvesenet i Sandar og Sandefjord fra tiden før fattigforsorgen ble en kommunal oppgave fra 1837.

Her vil vi publisere hjemstavnsforklaringer og fattigmanntall fra Larvik forsorgskontor og tidligere fattigkommisjon.

I Sandefjord ble Elberfeldsystemet innført i 18884. Byen ble inndelt i 5 fattigdistrikter med hver sin distriktsforstander. Hvert distrikt hadde 4 - 7 frivillige verger, som fikk tildelt ansvar for et bestemt antall fattige. Gjennom hjemmebesøk og jevnlige møter med de frivillige vergene, var det lettere å vurdere om grunnlaget for midlertidig og varig understøttelse var berettiget. Den personlige oppfølgingen ble vektlagt og skulle være en «kristenkjærlig Hjælp» fra medfølende naboer.

Frem til den nye Fattigloven kom i 1845, så lå ansvaret til en fattigkommisjon i prestegjeldet, ofte ledet av sognepresten. Fra 1845 ble fattigvesenet en kommunal oppgave.

Del 3 dekker Jevnaker herred og en del av Gran herred i Oppland fylke, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder (unntatt Flekkefjord og omegn)

Adressebøkene er sortert på fylkets byer, deretter kommer fylkets herreder. Vi finner også bransjeoversikter for hver by, og det er avsnitt om Fylkets vesentligste embets- og bestillingsmenn.

Fattigvesenet i Hedrum herred ble etablert allerede i 1730-årene og opp gjennom årene har mange innbyggere fått understøttelse fra fattigvesenet i bygda. Kanskje er dine forfedre omtalt i fattigvesenets arkiver?