Dette er et land hvor det er spesielt å drive med slektsforskning. Det finnes utrolig mange slektsbøker som lister slekter veldig langt tilbake, og bøker med utøvere av forskjellige yrker gjennom tidene, som murere, leger, lærere og så videre.

De fleste islendinger kan spore sine aner til de første nybyggerne som kom fra Norge på slutten av 800-tallet. Via sagaer og historikere kan man følge slektene gjennom århundrene.

Database over islendinger

I dag er interessen for slektsforskning mindre på Island, men de fleste islendinger bruker databasen Islendingabok.is for å ha litt oversikt over forfedrene.

Den eies av et selskap med mål om å samle alle innbyggernes DNA for medisinsk forskning og inneholder navn på over 700 000 islendinger gjennom århundrene. Landet har til sammenligning i dag cirka 370 000 innbyggere.

Problemet er at bare islandske borgere får bruke databasen. Men det kan omgås. Man kan få tilgang selv om du ikke bor på Island, men da må du ha en representant som kan formidle et passord. Det kan løses med en forespørsel til islendingabok.is.

Manntallslister

Det enkleste er å starte fra manntallslister hos Þjóðskjalasafn Íslands, det islandske riksarkivet.

Manntallslister finnes for 1703, 1816 og deretter hvert femte eller tiende år fra 1835 til 1920 og er gratis å søke i. Manntallsdatabasen finner du på Manntal.is.

Opplysningene ligner dem vi ser i norske folketellinger, men med visse forskjeller. For eksempel oppgis en persons antall levende og døde barn. Videre noteres personens tro, som «Lútherstrú».

Andre kilder

Tímarit.is er et digitalt bibliotek som gir tilgang til millioner av digitaliserte sider av den trykte kulturarven som er bevart i aviser og magasiner fra blant annet Island. Her finner du mye stoff innen litteratur, historie og slektsforskning, som er mest relevant i denne sammenhengen. Tilgangen er åpen for alle.

Legstadaleit.com gir deg en oversikt over islandske gravsteiner, samt informasjon om hvem som ligger gravlagt der. I tillegg til å kunne søke etter personer og familier, kan du spore opp islendinger som omkom i sjøulykker. Databasen inneholder også mennesker av islandsk avstamning som er gravlagt på utenlandske kirkegårder over hele verden.

På Facebook finnes det også islandske slektsforskningsgrupper verdt å sjekke ut. Her kan vi særlig nevne Íslensk ættfræði - Icelandic genealogy og Íslensk ættfræði - DNA og forrit tengd því, der sistnevnte handler om DNA og programmer knyttet til dette.

Du kan også kontakte den islandske slektsforskerforeningen, Ættfræðifélagið, hvis du har noen spørsmål. Du finner de på nettstedet aett.is.

Islandsk som utfordring

Når du besøker islandske nettsider, er det lurt å få hele siden oversatt til norsk. Dette sparer deg for bryet med å gjette hva de islandske ordene betyr eller å måtte slå opp ord og setninger enkeltvis.

Men når du leser en originalkilde på islandsk, som folketellinger eller aviser, kan det være mer utfordrende, siden disse ikke kan oversettes direkte på nettsiden. Hvis teksten i originalmaterialet er tydelig og lett å lese, for eksempel i aviser, kan du bruke «Utklippsverktøy» på PC-en for å forenkle oversettelsen.

Start med å markere hele teksten du vil ta en skjermdump av, og klikk deretter på «Teksthandlinger»-ikonet. Verktøyet vil da skanne teksten i skjermdumpen. Når skanningen er fullført, får du muligheten til å kopiere den islandske teksten. For å oversette teksten til norsk, kan du bruke Google Oversetter eller et KI-verktøy som ChatGPT. Til slutt kan du lime inn den oversatte teksten der du ønsker å lagre den.

Kirkebøker

Å gå videre fra for eksempel manntallslistene til kirkebøkene er ikke enkelt – i hvert fall ikke i islandske kilder. Den første ble ført i 1664, men det ble obligatorisk først i 1735.

Bare et fåtall kirkebøker fra øyas østlige del finnes på nettet. Heldigvis har mormonene i USA også mikrofilmet de islandske ministerialbøkene for dåp, vigsel og død. De finnes søkbare på Familysearch for 1735–1905, oppgi Iceland som sted ved søket.

---

Denne artikkelen ble først publisert på nettsiden til Släkthistoria, slakthistoria.se. Vi har i ettertid gjort noen oppdateringer.

Skrevet av Mats Karlsson og Knut S. Sørhusbakken / Slekt og Data

Toppbilde: Frederick W. W. Howell / Cornell University Library