Hvordan lager man egentlig «Hvem tror du at du er?»? Vi har tatt et dypdykk i arkivene med researcher Mari Arnekleiv Bækkelund og gir deg hennes beste tips til de litt mer ukjente personkildene.

Vi gått gjennom Digitalt Museum og plukket ut 98 fotosamlingene som er relevante for deg som slektforsker. Kanskje du finne noen kjente fjes blant de flere hundretusentalls bildene?

Slike fortegnelser er blitt kalt utenlandssvenskenes «husförhörslängd» er den likhet som de har i oppbygning og hva slags informasjon som er registrert, på tross av at kildetypen skulle dekke ganske annerledes behov. Siden Sverige og Norge hadde felles utenriksstasjoner i perioden 1814 til 1905, så finner man en rekke nordmenn i disse protokollene på 1800-tallet.

Tre tips til nettsider du bør besøke om du er glad i gamle bilder.

Skolearkivene er en ypperlig kilde til slektsinformasjon. Vi har laget en oversikt over flere hundre skolearkiver fra hele landet.

Det finnes en mengde arkiver etter privatpersoner. Disse kan være til god hjelp når du skal danne deg et bilde av en person.

Det er ikke bare kjente personer som har privatarkiv etter seg. Også den vanlige mannen og kvinnen kan finnes her. Arkivene gir unik informasjon om livet folk har levd, om små og store hendelser. Slike arkiver kan blant annet finnes i fylkesarkivene, som Johan Myrvolds. Her får du hans historie.

Her finner du vår oversikt over 3300 personer som har et arkiv etter seg.

Da bør du ta en kikk på vår oversikt over arkiver etter sanatorium og tuberkulosehjem. Kanskje det finnes noen svar i disse?