Sundt var Norges første og største samfunnsforsker og Sundts skrifter er en sann gullgruve til å finne ut hvordan folk levde i det norske samfunnet på 1800-tallet.
Hvordan var det å vokse opp i Bodø sentrum på 50- og 60 tallet? Det var et populært tema på Kirsten Limstrands foredrag på medlemsmøtet 4. april i Litteratursalen på Stormen bibliotek, med et publikum på 160 personer fordelt på to seanser.
Slekt og Data Larvik har i mange år arrangert en slektsforskerkonkurranse for ungdom i byen. I år ble vinneren Sofie Maria Stokstad. Med hjelp av et stort kildemateriale har hun puslet sammen livet til tippoldemor Alma, et liv preget av stor kjærlighet og lykke, men også mye dramatikk.
I mange familier finnes det historier om da tyskerne flyttet inn i familiens hus under andre verdenskrig. Men hvor kan vi gå for å finne ut mer om det som skjedde?
Tran hadde vond lukt og smak og var stort sett brukt til lamper og lærimpregnering (garving).
Kjemiker/apoteker Peter Møller, 1793–1869, mente at tran var viktig for helsa vår – men ikke hvordan. Etter mange års eksperimentering fant han tidlig på 1850-tallet en metode for å fremstille «medisintran». En av hans første trandamperier lå på Giske utenfor Ålesund og snart ble det flere som ville produsere «medisintran" i Ålesunds-området.
Slekt og Data Ålesund hadde sin sesongavslutning til Fiskeirmuseet i Ålesund og fikk et innblikk i historia rundt tranutvinningen i området som du kan lese mer om i artikkelen.
Det første glassverket i Norge, Nøstetangen på Hokksund i Eiker, ble startet opp i 1741. I løpet av 1700-tallet kom i alt sju glassverk i drift. Tre av disse lå i nåværende Oppland fylke - på Jevnaker og Biri og i Fåberg. I 1806 startet produksjonen ved det fjerde Opplands-glassverket, Gjøvigs glassverk i Vardal.