«Vi jobber kontinuerlig med å gjøre listene komplette, og oppdaterer underveis » lyder meldingen øverst på Digitalarkivet om folketellingen 1920. Men nå er de snart i mål!
Med god hjelp fra digitale kilder ble jeg med på en reise tilbake til min oldemors barndomsår i Osloslummen. Overgangen til det senere livet på Finnmarkskysten må ha vært stor – hun besøkte aldri hovedstaden igjen.
Tirsdag 14. aug vil Slekt og Data Aust-Agder presentere det nyutviklede kartprogrammet "Arendal 300 år - 1723-2023 - På rundtur" og vise hvordan det kan brukes. Sted Arendal bibliotek 2.etg i kafeen fra kl 12.00 til 15.00. Det vil også bli vist Torsdag og fredag på Kulturvernforbundets stand foran Kulturhuset.
Torsdag 1. juni legger Sannhets- og forsoningskommisjonen for fornorskningen av samer, kvener, norskfinner og skogfinner fram sin rapport. Vil du vite hvordan rapporten berører deg? Lurer på om du har kvenske eller samiske aner? Her kan du lese hvordan du kan finne dem.
I årets andre utgave av medlemsbladet er temaet «Norden». Her lærer du hvordan du kan finne slekt i Sverige, Danmark, Finland og Island, og hvorfor det er lurt å sjekke ut nordiske kilder i tillegg til de norske.
Svenske prester var pålagt å besøke alle i menigheten hvert år. Ved besøkene skulle alle innbyggere registreres. Disse forhørene er en nyttig kilde for å følge en familie fra år til år og lære mer om livet deres. Her får du en veiledning.
Mari Arnekleiv Bækkelund jobbet som researcher i forrige sesong av "Hvem tror du at du er?". I vårt medlemsblad delte hun noen av sine beste tips til personkilder. Her får du en oppsummering av disse.
Slike fortegnelser er blitt kalt utenlandssvenskenes «husförhörslängd» er den likhet som de har i oppbygning og hva slags informasjon som er registrert, på tross av at kildetypen skulle dekke ganske annerledes behov. Siden Sverige og Norge hadde felles utenriksstasjoner i perioden 1814 til 1905, så finner man en rekke nordmenn i disse protokollene på 1800-tallet.