Hvordan kan kunnskap om norske navnetradisjoner gjøre slektsforskningen enklere når det søkes i kilder? Her gis flere nyttige tips. Se opptak av webinaret nå!
Olea Nordby og Gina Skoglund levde sammen som ektepar i 50 år i Trysil fra omkring 1910 til 1960. Bygdehistoriene om de to handler ikke så mye om at de to kvinnene var samboere, men at Olea var sta og egenrådig, stor i kjeften og satte mannfolka og øvrigheta på plass.
Kunstnarparet Torvald Tu og Trygve Stangeland er eit av dei første mannlege kjærastepara vi kjenner til i norsk kulturhistorie. Samlivsforholdet var noko alle visste om på Jæren. Kven var desse to «kriminelle» homopionerane som roleg og stillteiande braut lova i mellomkrigstida?
28 personer møtte opp og fikk høre foredraget om slektsforskning i Bergen, holdt av Anne Grete Mensen på Slekt og Data Nordlands medlemsmøte 7.desember 2023.
Årets siste utgave av medlemsbladet har temaet «Brev og dagbøker som kilde». Her rettes det fokus på hvorfor dette er unike kilder i slektsforskningen, da en får innblikk i hva forfedrene tenkte og følte.
Med flere tusen dokumenter fra forfedrene har Liv Birgit Christensen verdifullt og håndfast materiale som aktivt brukes i slektsforskningen, og til å hjelpe andre med å finne slekt. – Disse gir en innsikt i hva de tenkte og følte, noe en ikke finner i andre kilder.
De eksisterende historieverk om Stavanger har hovedsakelig dreid seg om byhistorien. Hetland og Madla kommuner som gikk inn i Stavanger i 1965, mangler det meste av sin historie. Dette skal nå rettes opp fram mot byjubiléet i 2025. Nå vil kommunens innbyggere bli invitert til å skrive sin egen historie, vi skal sammen lage gards-, slekts- og industri-historie.