Hovedkortene gir et bilde av hver sjømanns fartshistorie og nyttige persondata. Registerkortene kom i forbindelse med opprettelsen av sjømannskontorene fra 1948 og erstattet sjømannsrullene. Kortene omfatter sjømenn født i perioden ca. 1875-1970. Hovedkort for sjøfolk født før 1917 er fritt tilgjengelige på Digitalarkivet.
Torsdag 1. juni legger Sannhets- og forsoningskommisjonen for fornorskningen av samer, kvener, norskfinner og skogfinner fram sin rapport. Vil du vite hvordan rapporten berører deg? Lurer på om du har kvenske eller samiske aner? Her kan du lese hvordan du kan finne dem.
I årets andre utgave av medlemsbladet er temaet «Norden». Her lærer du hvordan du kan finne slekt i Sverige, Danmark, Finland og Island, og hvorfor det er lurt å sjekke ut nordiske kilder i tillegg til de norske.
Svenske prester var pålagt å besøke alle i menigheten hvert år. Ved besøkene skulle alle innbyggere registreres. Disse forhørene er en nyttig kilde for å følge en familie fra år til år og lære mer om livet deres. Her får du en veiledning.
Mari Arnekleiv Bækkelund jobbet som researcher i forrige sesong av "Hvem tror du at du er?". I vårt medlemsblad delte hun noen av sine beste tips til personkilder. Her får du en oppsummering av disse.
Slike fortegnelser er blitt kalt utenlandssvenskenes «husförhörslängd» er den likhet som de har i oppbygning og hva slags informasjon som er registrert, på tross av at kildetypen skulle dekke ganske annerledes behov. Siden Sverige og Norge hadde felles utenriksstasjoner i perioden 1814 til 1905, så finner man en rekke nordmenn i disse protokollene på 1800-tallet.