– Jeg elsker å dykke ned i problemer med masse utfordringer! sier Heidi Sitara Fjeldvig, som de siste årene gladelig har hjulpet folk å finne sine røtter ved bruk av DNA-testing. Hobbyen er blitt en lidenskap.
Far og datter sto bak et grufullt drap i 1928 – en sak som også ble kjent på landsbasis. Hvem var de og hvordan gikk det med dem? Etter en spennende reise med mye leting falt brikkene omsider på plass!
«Min fader er barnefød i Jytaborg i Sverige og dør føren jeg blev fød», skrev min tippoldefar i en familiebibel. Viste dette seg å stemme? Etter flere års leting og DNA-testing fikk vi svaret!
Vi ble fortalt at oldemors «gråtetokter» skyldtes at hun måtte flytte fra storbyen Trondheim til en utpost i Lofoten da hun giftet seg. Så feil kan man ta!
«Kan du fortelle litt om foreldrene dine?», spurte jeg farmor om av og til da vi var på hytta i Øyerfjellet. Men jeg fikk aldri noen skikkelige svar. Det ble snakket bort eller avvist, og jeg følte hun var ukomfortabel med at dette temaet ble tatt opp.
«Tænk paa hvor meget bedre I have det, end ‘Pappa’ havde det i sin Skoletid. Jeg fik ofte Bank selv for den mindste Ubetydelighed», skrev min tippoldefar i et oppmuntringsbrev til sine to unge prestesønner, som gikk på skole langt fra hjemmet.
Les Viggo Eides leserinnlegg om slektsforskning. Han beskriver hobbyen vår som en fortelling der du er i sentrum og dine røtter er omgivelsene og fortiden kommer nært inn på oss.