Landsmøtet er Slekt og Datas høyeste organ. Mellom landsmøtene er landsstyret den øverste ledelsen i organisasjonen, og skal sørge for at planene som er vedtatt på landsmøtet blir fulgt opp. Landsstyret har ca. 6 møter årlig.
Slekt og Data er Norges største frivillige organisasjon for alle som er interessert i slekts- og personhistorie. Vi ble stiftet i 1990 og har i dag over elleve tusen medlemmer over hele landet.
Det finnes ingen standardoppskrift på hvordan man bør drive et lag eller en gruppe i Slekt og Data. Det viktigste er å skape et inkluderende miljø der medlemmene kan lære, dele kunnskap og få hjelp med slektsforskningen - og der nye får lyst til å bli med.
Årets siste utgave av medlemsbladet har temaet «Brev og dagbøker som kilde». Her rettes det fokus på hvorfor dette er unike kilder i slektsforskningen, da en får innblikk i hva forfedrene tenkte og følte.
Med flere tusen dokumenter fra forfedrene har Liv Birgit Christensen verdifullt og håndfast materiale som aktivt brukes i slektsforskningen, og til å hjelpe andre med å finne slekt. – Disse gir en innsikt i hva de tenkte og følte, noe en ikke finner i andre kilder.
Mormor Paula Fjeldtvedt, født Holst Solem (1918–81), etterlot seg et rikholdig slektsforskningsarkiv. Blant alle fotografier, brev, dokumenter, vitnemål og slektstavler hun samlet gjennom flere tiår, er det spesielt ett lite notat som er helt spesielt: tippoldefars kjærlighetsdikt fra 1877.