Mari Arnekleiv Bækkelund jobbet som researcher i forrige sesong av "Hvem tror du at du er?". I vårt medlemsblad delte hun noen av sine beste tips til personkilder. Her får du en oppsummering av disse.
Storbritannia var ikke bare et stoppested på vei til Amerika – mange nordmenn slo seg også ned der. Arkivene i England, Skottland, Wales og Nord-Irland kan inneholde mye, men man må vite hvor en skal lete. Her får du tips til britiske kilder du kan bruke i slektsgranskingen.
Skal du lete etter slekt i Tyskland? Da gjelder det å kjenne til landets historie, de mange arkivene – og hvordan du finner frem i jungelen av kilder. Her får du tips til hvor du kan søke etter tysk slekt.
For å finne dine franske forfedre må du vite både når og hvor i landet de levde. De franske arkivene rommer store mengder digitalisert materiale – men det krever at du vet hvor du skal lete. Her viser vi hvordan du kommer i gang.
Slike fortegnelser er blitt kalt utenlandssvenskenes «husförhörslängd» er den likhet som de har i oppbygning og hva slags informasjon som er registrert, på tross av at kildetypen skulle dekke ganske annerledes behov. Siden Sverige og Norge hadde felles utenriksstasjoner i perioden 1814 til 1905, så finner man en rekke nordmenn i disse protokollene på 1800-tallet.
Fra midten av 1800-tallet til første verdenskrig rømte titusenvis av norske sjømenn fra sine skip i utenlandske havner. I samtiden ble rømningene referert til som rømningsvesenet som om det var en institusjon. Kanskje har du opplevd at en sjømann i slekta er oppgitt rømt? Slekt og Data Vestfold vil her publisere skannede protokoller ver rømte sjøfolk som ble ført ved de norske utenriksstasjonene.