Sterke historier om kolanordmenn og deres skjebner kom fram på seminar i Vadsø og Vardø 22. og 23. juli i 2025. Det ble et seminar som både arrangørene og deltagerne var godt fornøyd med.
Årets siste medlemsblad handler om Europa. Her lærer du hvordan du finner slekt i ti europeiske land, og hvilke kilder som hjelper deg å spore forfedre som enten kom til Norge – eller forlot landet og slo seg ned ute.
Mens de fleste nordmenn utvandret til USA, var det også noen som søkte et nytt liv i Russland. Her får du tips til norske og russiske kilder til utvandrergruppen som blir omtalt som kolanordmenn.
Innsikt i historiske bystyreforhandlinger er en uvurderlig kilde for alle som er interessert i lokalhistorie, da de gir et unikt perspektiv på byens utvikling og lokalsamfunnets detaljer. For slektsforskere gir de muligheten til å plassere enkeltpersoners historier i en bredere sammenheng.
Mellom 1866 og 1900 ble det registrert 52 702 svenske innvandrere i Norge. I 1900 var hele seks prosent av Kristianias befolkning født i Sverige. Men hvorfor måtte de dra fra hjemlandet, og hvor kan vi finne dem i kildene?
På begynnelsen av 1900-tallet kom døden til gården Straume i Setesdal. I løpet av ti år døde alle de fire døtrene på gården av tuberkulose og i tuberkuloseprotokollen for Valle kommune finner vi sporene etter dem. De kommunale helsearkivene inneholder mange historier om ulykksalige enkeltskjebner, men de utgjør også en gullgruve for de som jakter på spor etter sine forfedre og formødre.