Et valgmanntall er en oversikt over de personene  som har rett til å stemme ved et bestemt valg. For eksempel har kommune- og fylkestingsvalg, stortingsvalg og sametingsvalg hver sine valgmanntall. Opp gjennom tidene har myndighetsalderen og derav også stemmerettsalderen endret seg. 

Valgmanntall er unike i den forstand at de er den eneste kilden de har i arkivet som allerede er offentlig ved tilblivelse. Disse ble lagt ut til offentlig ettersyn før valg. Derfor kan disse kildene bli brukt på lesesalen i dag, og har ingen sperrefrist. 



Et valgmanntall er nesten som en folketelling, men uten barn. Kilden inneholder navn, alder/fødselsår, bosted og stilling til den som hadde stemmerett. De tidligste manntallene inneholder ikke mange personer, for man måtte eie jord for å ha stemmerett.



Fra 1898 fikk alle menn over 25 år stemmerett og er med i manntallene. Kvinner fikk stemmerett i 1913, men mange er allikevel med i mange manntall til kommunale valg fra 1901, siden det ble innført begrenset stemmerett for de som tjente over en viss sum eller hadde ektefelle som gjorde det. Med på listene er også manntall til valg av jury.



Manntallene ligger stort sett i lensmannsarkivene. Lensmann var gjerne med i valgstyret og hadde normalt interesse for å ha manntallet etter valget, for å kunne ha en oppdatert oversikt over folk på stedet. Der er ofte ført på opplysninger om for eksempel at en person er død eller flyttet. Kilden er egentlig kommunal laget, men siden lensmannen er statlig, har disse ofte blitt tatt vare på.

Kilde: Slekt og Data Hordaland - Valgmanntall