I 1827 kom den første Lov angaaende Almue-Skolevæsenet paa Landet. Denne loven anga i §15 at barn var skolepliktige «fra det fyldte 7de, eller, hvor Omstændighederne lægge Hindringer i Veien for at Børnene i denne Alder søge Skolen, fra det fyldte 8de Aar, indtil de confirmeres». Det var kirkens folk, primært kirkesangeren, som skulle være lærer (skoleholder). Dette kunne gå på omgang i distriktene, «saaledes at hele Præstegjeldets Ungdom i det mindste 3 eller, hvor dette maatte findes ugjørligt, 2 Maaneder om Aaret kan vorde underviist» (§6).

I skoleloven av 1860 ble skolecommissionene anbefalt å opprette høyere almueskoler. I 1869 kom lov om høyere allmennskoler. Etter 3 år i allmueskolen eller en forberedelsesskole kunne elevene gå over til en 6-årig middelskole med latinlinje og engelsklinje. Gymnaset var 3-årig og delt i latingymnas med latin og gresk som hovedfag, og realgymnas med matematikk, naturfag og engelsk som hovedfag. Gammelnorsk ble en obligatorisk del av morsmålet.

Her finner du oversikten over maritime skoler og tekniske fagskoler i Vestfold og skannede kilder fra disse. Vestfold har flere maritime og tekniske skoler og mye av materialet fra disse er nå å finne på Vestfoldarkivet i Sandefjord, samt Statsarkivet på Kongsberg.

Norge og nordmenn har helt fra eldre tider hatt sjøfart som en sentral virksomhet og levevei, som har opplevd mang en opp- og nedgangstid gjennom århundrene. Sjøfart er varetransport og personbefordring, eksistensgrunnlag, profittmulighet og sjansespill. Sjøfart er en del av den totale bruken av sjøen, sjøbruket, som består av transport, fiske, jakt, fangst, militær maktutøvelse, ren lystseilas eller tallrike andre virksomheter. Kilde: Forord til "Norsk sjøfart" (1989). Her vil det bli presentert artikler og digitalisert arkivmateriale som viser ulike aspekter ved norsk, innenriks og utenriks sjøfart gjennom tidene.