Etter kongelig forordning av 5. mai 1741 skulle det opprettes faste skolekommisjoner i hvert prestegjeld. Skolekommisjonen skulle bestå av amtmannen og prosten, fogden, lensmannen, sognepresten med hans kapellan samt fire kyndige bønder oppnevnt av amtmannen og prosten, og hadde til oppgave å føre tilsyn med skolevesenet i bygda. Amtmann, prost og fogd kom ikke til å delta i skolekommisjonens regulære forretninger, men skulle føre et visst tilsyn med kommisjonens arbeid. Amtmannen var den øverste ansvarlige.

Skolekommisjonen skulle for eksempel bestemme om det skulle være fast skole eller omgangsskole, når og hvor det skulle holdes skole, utligne skoleskatten på prestegjeldets innbyggere (bare fattiglemmer var fritatt) med mer. Skoleskatten utgjorde grunnstammen i skolekassen, som sto under tilsyn av skolekommisjonen. Skolekassen kunne også ha inntekter av legater eller renteavkastning av eiendom lagt til skolevesenet. En skolekasserer skulle oppebære skolekassens inntekter, betale utgifter i forbindelse med skoleholdet og framlegge regnskap for sognepresten. De planer og budsjetter skolekommisjonen utarbeidet, måtte godkjennes av amtmannen. Sognepresten ble naturlig formann for skolekommisjonen.

Kilde: Lokalhistoriewiki: Leksiskon - Skolekommisjon