In this section

• Adressebøker og telefonregistre

  Adressebøkene er sortert alfabetisk på fylkets byer, deretter kommer fylkets herreder. Vi finner også bransjeoversikter for hver by, og det er avsnitt om Fylkets vesentligste embets- og bestillingsmenn. En rekke adressebøker inneholder yrkesopplysninger og skatteligningstall. Videre ga en rekke lokale telefonforeninger ut såkalte telefonregistre for sine nedslagsområder, som sammen med Televerkets utgivelser av Rikstelefonkatalogen fra 1920-tallet gir en uvurderlig mulighet til å finne frem adresseopplysninger med mer for slektninger i angjeldene tidsperioder.
• 

  Adressebøker for Vestfold fylke og Drammen

  Adressebøkene er sortert på fylkets byer, deretter kommer fylkets herreder. Vi finner også bransjeoversikter for hver by, og det er avsnitt om Fylkets vesentligste embets- og bestillingsmenn.
• 

  Rikstelefonkatalogen Del 3 for Sørøst-Norge 1938-1947

  Del 3 dekker Jevnaker herred og en del av Gran herred i Oppland fylke, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder (unntatt Flekkefjord og omegn) og kataloger for perioden 1938 til 1947 er skannet sålangt.
• 

  Telefonkataloger for Sandefjord og omegn

  Slekt og Data Vestfold har skannet og publisert noen søkbare telefonkataloger fra Sandefjord og omegns telefonforening. For å kunne søke i disse ebøkene må du være innlogget som medlem.
• 

  Telefonkatalog for Tønsberg og omegn 1958-59

  Her vil det bli publisert søkbare telefonkataloger for Tønsberg og omegn. Du må være innlogget som medlem for å kunne søke i disse.
• Fattigvesen

  Fattigvesenet er navnet på tidligere offentlige organ som hadde ansvaret for å ta seg av de fattige i samfunnet. Fra middelalderen var det Kirkens oppgave, men utover på 1700-tallet ble det opprettet fattigkommisjoner i de store byene. Fra 1837 ble ansvaret overført til kommunene slik at det ble opprettet fattigkommisjoner/styrer i alle kommuner. Fattigvesenet har gjennom tidene etterlatt seg et svært mangfoldig arkivmateriale som kan være en rik kilde for person- og slektshistorie. Her presenteres digitaliserte kilder fra Fattigvesenet.
• 

  Fattigvesenet i Sandar og Sandefjord

  Her vil du finne skannet materiale fra fattigvesenet i Sandar og Sandefjord fra tiden før fattigforsorgen ble en kommunal oppgave fra 1837.
• 

  Hedrum forsorgskontors arkiver

  Fattigvesenet i Hedrum herred ble etablert allerede i 1730-årene og opp gjennom årene har mange innbyggere fått understøttelse fra fattigvesenet i bygda. Kanskje er dine forfedre omtalt i fattigvesenets arkiver?
• 

  Larvik forsorgskontors arkiver

  Her vil vi publisere hjemstavnsforklaringer og fattigmanntall fra Larvik forsorgskontor og tidligere fattigkommisjon.
• 

  Sandar Fattigkommisjon og fattigvesen

  Frem til den nye Fattigloven kom i 1845, så lå ansvaret til en fattigkommisjon i prestegjeldet, ofte ledet av sognepresten. Fra 1845 ble fattigvesenet en kommunal oppgave. Her vil vi primært publisere hjemstavnsforklaringer, fattigmanntall og møtebøker fra Sandar Fattigkommisjon og senere fattigstyre/forsorgskontor.
• 

  Sande Forsorgsvesens arkiver

  Står det i kirkeboka i Sande at din ane var fattiglem? Da kan det være at du kan finne ut mer om anen i disse kildene. Her vil vi publisere digitalisert arkivmateriale fra Sande Forsorgsvesens og den tidligere fattigcommissionens arkiver.
• 

  Sandefjord Fattigkommisjons arkiver

  I Sandefjord ble Elberfeldsystemet innført i 18884. Byen ble inndelt i 5 fattigdistrikter med hver sin distriktsforstander. Hvert distrikt hadde 4 - 7 frivillige verger, som fikk tildelt ansvar for et bestemt antall fattige. Gjennom hjemmebesøk og jevnlige møter med de frivillige vergene, var det lettere å vurdere om grunnlaget for midlertidig og varig understøttelse var berettiget. Den personlige oppfølgingen ble vektlagt og skulle være en «kristenkjærlig Hjælp» fra medfølende naboer.
• 

  Tønsberg Forsorgskontors arkiver

  Frem til den nye Fattigloven kom i 1845, så lå ansvaret til en fattigkommisjon i prestegjeldet, ofte ledet av sognepresten. Fra 1845 ble fattigvesenet en kommunal oppgave. Her vil vi primært publisere hjemstavnsforklaringer, fattigmanntall og møtebøker fra Tønsberg Forsorgskontor.
• 

  Våle Fattigkommissions arkiver

  Frem til den nye Fattigloven kom i 1845, så lå ansvaret til en fattigkommisjon i prestegjeldet, ofte ledet av sognepresten. Fra 1845 ble fattigvesenet en kommunal oppgave.
• Folkeregister og flytting

  I lange tider har det vært av stor viktighet for både lokale myndigheter og sentralmyndighetene å ha oversikt over hvor folk oppholdt seg og flyttet på seg. Myndigheten til å føre oversikt over folks oppholdssted og flytting har vært lagt til ulike myndighetspersoner opp gjennom tidene. Her vil slektsforskere finne digitaliserte kilder som viser hvor folk har flyttet til og fra. En rekke av kildene er kun tilgjengelig for medlemmer.
• 

  Borre lensmannskontor - Flytteprotokoller

  Finner du ikke når dine slektninger flyttet til eller fra Borre/Horten? Da kan det være at du finner svaret i lensmannens flytteprotokoller som Slekt og Data Vestfold har digitalisert for våre medlemmer.
• 

  Botne lensmannskontor - Flytteprotokoller

  Finner du ikke når dine slektninger flyttet til eller fra Botne? Da kan det være at du finner svaret i lensmannens flytteprotokoller som Slekt og Data Vestfold har digitalisert for våre medlemmer.
• 

  Hedrum lensmannskontor - Flytteprotokoller

  Finner du ikke når dine slektninger flyttet til eller fra Hedrum? Da kan det være at du finner svaret i lensmannens flytteprotokoller som Slekt og Data Vestfold har digitalisert for våre medlemmer.
• 

  Sandar lensmannskontor - Flytteprotokoller

  Finner du ikke når dine slektninger flyttet til Sandar/Sandefjord? Da kan det være at du finner svaret i lensmannens flytteprotokoller som Slekt og Data Vestfold har digitalisert for våre medlemmer.
• 

  Sande lensmannskontor - Flytteprotokoller

  Finner du ikke når dine slektninger flyttet til Sande i Vestfold? Da kan det være at du finner svaret i lensmannens flytteprotokoller som Slekt og Data Vestfold har digitalisert for våre medlemmer.
• 

  Tjølling lensmannskontor - Fremmedkontroll og flytting

  Har du slektninger som du mistenker har flyttet til eller fra Tjølling etter 1900? Da kan det være at du finner dem i flytteprotokollene eller protokollen over fremmede statsborgere. Du må være innlogget som medlem for å se på disse.
• 

  Tønsberg politistasjon - Flytteprotokoller

  Finner du ikke når dine slektninger flyttet til Tønsberg? Da kan det være at du finner svaret i lensmannens flytteprotokoller som Slekt og Data Vestfold har digitalisert for våre medlemmer.
• Folketellinger, manntall og valgmanntall i Vestfold

  Her finner du skannede, og i noen tilfelle også søkbare, folketellinger, manntall og valgmanntall fra Vestfoldkommunene.
• 

  Folketellingen 1931 for Sandefjord

  Det finnes flere folketellinger enn de mest kjente og landsdekkende. Her finner du en fra Sandefjord kommune som ble laget i 1931.
• 

  Folketellinger og manntall for Sandar og Sandefjord

  Her vil du finne eldre folketellinger og manntall for Sandar og Sandefjord, som er digitalisert av Slekt og Data Vestfold. Du må være innlogget som medlem for å se disse.
• 

  Folketellinger, manntall og valgmanntall for Tønsberg

  Manntall som dekker nyere tid kan hjelpe deg der du ellers står fast.
• 

  Sandar valgstyre - Valgmanntall

  Er du på jakt på slekt fra Sandar i nyere tid, så kan valgmanntall fra valgstyrer og i tidligere tider lensmannen være nyttige kilder. Her vil vi publisere valgmanntall fra gamle Sandeherred/Sandar kommune, som er digitalisert etter avtale med Sandefjord kommune
• 

  Sandefjord Provianteringsråd - Husstandslister

  I Sandefjord kommunes arkiver er en sjelden skatt funnet, nemlig husstandslister fra Sandefjord Provianteringsråd, som viser kommunens innbyggere og personalia om disse under første verdenskrig. Kanskje finner du slektninger i disse listene, du også?
• Hvalfangst

  Til alle tider har havets gigant, hvalen, tiltrukket seg menneskets oppmerksomhet. Norsk hvalfangst er av meget gammel dato. Etter som man innså at hvalfangsten utenfor norskekysten gikk mot slutten, begynte en rekke Vestfold-redere å kaste sine blikk på nye fangstområder. Fra 1890-åra ble det utrustet en rekke ekspedisjoner til Sydishavet og Antarktis som meldte om gode bestander av hval. Fra 1904 ble det etablert landstasjon i Grytviken på Syd Georgia og i årene som fulgte ble mange andre etablert på Syd Georgia og andre øyer i Sydishavet og langs kystene av den sørlige del av Afrika. Her vil det bli publisert slektsrelatert arkivmateriale fra mang et hvalfangstselskap.
• Sjøfolk og sjøfart

  Norge og nordmenn har helt fra eldre tider hatt sjøfart som en sentral virksomhet og levevei, som har opplevd mang en opp- og nedgangstid gjennom århundrene. Sjøfart er varetransport og personbefordring, eksistensgrunnlag, profittmulighet og sjansespill. Sjøfart er en del av den totale bruken av sjøen, sjøbruket, som består av transport, fiske, jakt, fangst, militær maktutøvelse, ren lystseilas eller tallrike andre virksomheter. Kilde: Forord til "Norsk sjøfart" (1989). Her vil det bli presentert artikler og digitalisert arkivmateriale som viser ulike aspekter ved norsk, innenriks og utenriks sjøfart gjennom tidene.
• Chr. Salvesen & Co Ltd, Leith & agent Onesimus Andersen 1927-1969

  Er du på jakt etter slektninger som dro på hvalfangst til Leith Harbour landstasjon på Syd-Georgia eller var ombord på noen av selskapets mange skip i hvalfangst, fraktefart og tankfart? Her kan du finne de! Mange Vestfoldinger reiste på hvalfangst på skip eid av Chr. Salvesen & Co Ltd, Leith i Skottland eller jobbet på firmaets landstasjon Leith Harbour på Syd-Georgia. Slekt og Data Vestfold har i samarbeid med Vestfoldarkivet skannet og publisert mannskapskort fra Chr. Salvesen & Co Ltds representant i Norge, Onesimus Andersen 1927-1969.
• 

  Compania Argentina de Pesca - Grytviken landstasjon

  Er du på jakt etter slektninger som dro på hvalfangst til Grytviken landstasjon på Syd-Georgia i Antarktis? Her kan du finne de! Slekt og Data Vestfold har i samarbeid med Vestfoldarkivet og Statsarkivet på Kongsberg skannet og publisert trekkprotokoller for mannskapene for perioden 1916 til 1957.
• 

  Hans Bogens Samling

  Hans Bogen, historiker og forfatter. Han har skrevet flere hvalfangstrelaterte bøker.
  
  Slekt og Data Vestfold har scannet registerkort med personalia om ca. 6.500 hvalfangere samlet av Bogen, dekker fortrinnsvis årene 1900-1930.
• 

  Hvalfangerselskapet Pelagos

  Hvalfangerselskapet Pelagos A/S ble etablert i juni 1928 og blant eierne finner man blant annet rederne Svend Foyn Bryn, Anton von der Lippe og Anders Jahre. Selskapets første kokeri, var passasjer- og fryseskipet DS "Athenic", som etter ombygging fikk navnet FL/K "Pelagos". Mang en ung vestfolding har reist på hvalfangst med Pelagos-ekspedisjonene og Slekt og Data Vestfold har skannet protokoller med hyrekontrakter for sesongene 1928/29 og 1945/46.
• 

  Marcus C. Bull & Brødrene Bull

  Gjennom nærmere 45 år var Marcus C. Bull en av de mest fremtredende hvalfangstpionerene fra begynnelsen av 1870-tallet. Først sammen med Svend Foyn i Finnmark, senere på Hellisfjördur på Island og til sist i kompaniskap med Salvesen & Co ved Olna Firth på Shetland. Slekt og Data Vestfold har i samarbeid med Vestfoldarkivet skannet regnskapsmateriale fra perioden 1904-1919, hvor man kan finne bla. mannskapslister.
• 

  N. Bugge AS - Mannskapskort

  Er du på jakt etter sjøfolk i slekta som reiste ut fra Tønsberg i perioden 1910 til 1940? Da kan det være at du finner mannskapskort for disse blant de skannede mannskapskorta fra agent og reder N. Bugge AS.
• 

  Sydhavet AS

  Sydhavet AS er et av mange selskap som er tilknyttet Rasmussen-gruppen. Slekt og Data Vestfold har i samarbeid med Vestfoldarkivet skannet utvalgt arkivmateriale fra dette rederiet.
• 

  Veien til hvalfangstens besteforeldre i Vestfoldarkivet - AS Kosmos

  Hvalfangst har alltid vært en viktig del av norsk industri. Helt fra vikingtid har Norge drevet med dette, men først fra siste halvdel av 1800 tallet kan man kalle den en industri, særlig etter Sven Foyns forbedring av granatharpunen. Denne industrien har også blitt viktig i slektsforskningen. Nettopp fordi det var store arbeidsplasser so­m engasjerte mange mennesker. Den kom i en forlengelse av seilskutetida.
• Industri og næring

  Vestfold har opp gjennom århundrene hatt et mangfoldig næringsliv. Her vil det bli presentert digitalisert arkivmateriale fra verks- og gruvedrift i tidligere tider, handel, senere også mekanisk industri, verftsindustri og annen næring og industriell virksomhet som satte spor i Vestfold-samfunnet.
• 

  Agnes Fabrikker AS

  Kanskje var din tippoldemor fyrstikkarbeiderske. På Agnes ved Stavern ble det i over hundre år produsert fyrstikker, sponplater og takplater. Fyrstikkfabrikken ble nedlagt i 1984 som den siste gjenværende i Norge, mens sponplateproduksjonen holdt det gående til 2002. Slekt og Data Vestfold har i samarbeid med Vestfoldarkivet digitalisert arkivmateriale fra Agnes Fabrikker.
• 

  Framnæs Mekaniske Værksted

  A/S Framnæs Mekaniske Verksted ble etablert av verftseier og senere konsul Christen Christensen i 1898, etter at han i de foregående tiår hadde erhvervet Rødsverven, Kamfjordverven og Stubbverven og hadde etablert Sandefjord Flytedokker A/S. I det følgende presenteres slektsrelatert arkivmateriale som mannskapslister for perioden 1898 til ca. 1930.
• 

  Sandefjord Håndverks- og Industriforening gjennom tidene

  Siden midten av 1800-talet har det vært en rekke forsøk på å organisere håndverksmesterne i Sandefjord og omegn, men først i 1913 lyktes det å etablere en forening som har vært aktiv over lenger tid. På disse sider vil vi presentere et utvalg kilder til Sandefjord Håndverks- og Industriforening og hvordan håndverkerne har satt sitt preg på bybildet i Sandefjord.
• 

  Th. Marthinsens sølvvarefabrikk

  Th. Marthinsen Sølvvarefabrikk i Tønsberg ble grunnlagt 1883 av Thorvald Marthinsen.
• Politikk og folkestyre

  Siden formannskapslovene kom i 1837 har man hatt lokalt folkestyre, etablert gjennom et første nivå med bykommuner og herreder og et andre nivå med amt, senere fylker og til sist fylkeskommuner. Her vil vi publisere skannede og søkbare tykte forhandlingsprotokoller, og i noen tilfelle håndskrevne protokoller, fra kommunestyre/formannsskap og amtsting/fylkesting.
• 

  Jarlsberg og Larvik Amt (Vestfold) - Amtsting- og fylkestingsforhandlinger

  Forhandlingsprotokoller fra Jarlsberg og Larvik Amts Amtsting og senere Vestfold Fylkes/Fylkeskommunes fylkesting for perioden 1837-1910. Her finner man gode kilder til betydningsfulle lokalhistoriske hendelser, saker og personer.
• 

  Sandefjord kommune - Kommunestyreforhandlinger

  Slekt og Data Vestfold har i samarbeid med Sandefjord kommune begynt å digitalisere utrykte og trykte kommunestyreforhandlinger for Sandefjord bykommune frem til ca. 1968. Innledningsvis vil kommunestyreforhandlingene frem til 1900 bli publisert.
• Sandefjord kommunes arkivkataloger

  I samarbeid med Sandefjord kommune har Slekt og Data Vestfold digitalisert og publisert arkivkataloger over eldre arkiv fra tidligere Sandar herred og Sandefjord kommune.
• Skolevesenet i Vestfold

  Her finner du skannede kilder fra grunnskole, videregående opplæring, husmorskoler og fagskoler i Vestfold.
• Lavere almueskoler og barneskoler

  I 1827 kom den første Lov angaaende Almue-Skolevæsenet paa Landet. Denne loven anga i §15 at barn var skolepliktige «fra det fyldte 7de, eller, hvor Omstændighederne lægge Hindringer i Veien for at Børnene i denne Alder søge Skolen, fra det fyldte 8de Aar, indtil de confirmeres». Det var kirkens folk, primært kirkesangeren, som skulle være lærer (skoleholder). Dette kunne gå på omgang i distriktene, «saaledes at hele Præstegjeldets Ungdom i det mindste 3 eller, hvor dette maatte findes ugjørligt, 2 Maaneder om Aaret kan vorde underviist» (§6).
• Hedrum Faste Skole - Danmark skole

  Har du slekt fra den ytre del av det gamle vestre skoledistrikt i Hedrum? Da kan det være at du finner dem i disse skannede protokollene for Hedrum faste skole, som fra 1845 ble etablert på plassen Danmark under gården Skogen.
• 

  Larvik kommunale pikeskole

  Mange Larviksjenter trådde sine barnesko i pikeskolens lokaler i Kirkestredet 6 i Larvik. Larvik kommunale pikeskole ble opprettet i april 1875, med Cand. theol. Harald Vilhelm Sommerfelt som bestyrer. Pikeskolen ble etter sommerferien 1894 slått sammen med Larvik kommunale høiere Almenskole.
• Sandefjord - fra omgangsskole til faste kretsskoler og byskoler

  Sandefjord og omliggende Sandeherred hadde fra midten av 1700-tallet og frem til ca. 1873 omgangsskole som den vesentligste undervisningsinstitusjon. Fra 1873-74 ble det bygget en rekke faste skoler. Her vil det bli publisert skoleprotokoller og dagbøker fra Sandeherreds 12 skolekretser.
• 

  Sandar - Haukerød skole

  Den 12. januar 1918 sto den staselige skolen på Raet ferdig til å ta imot sine aller første elever. Elevene kom fra små skoler
  i omegnen og møtte til sin første skoledag med store forventninger. Opp gjennom årene har mange tusen elever sognet til skolen og kanskje finner du dine slektninger i de skannede protokollene.
• Sandar Skolekommisjons arkiver

  Slekt og Data Vestfold har i samarbeid med Sandefjord kommune skannet eldre arkivmateriale fra Sandar og Sandefjord kommuner. Her vil vi publisere forhandlingsprotokoller, kopibøker og annet materiale fra Sandar Skolekommisjon.
• 

  Sandar Skolestyre - Beretninger og Skoleblad

  Her vil Slekt og Data Vestfold publisere skannede årsberetninger og skoleblad fra Sandar Skolestyre. Foreløpig er beretninger for perioden 1936 til 1945 lagt ut og gir uvurderlig innblikk i skolens virke i 30-åra og under krigsåra.
• 

  Sande - Selvig skoledistrict

  Her vil vi presentere digitaliserte kilder for Selvig skoledistrikt i Sande.
• Sandefjord Folkeskole - Navnefortegnelser 1894-1939

  Barnemanntall kan være en god kilde til å få oversikt over barna og deres foresatte som har sognet til en skole i en tidsperiode. Ofte vil man da kunne finne ut hvor de bodde i perioder hvor folketellinger ikke er tilgjengelig.
• Historiske skoler i Vestfold
• Høyere almueskoler og videregående skoler

  I skoleloven av 1860 ble skolecommissionene anbefalt å opprette høyere almueskoler. I 1869 kom lov om høyere allmennskoler. Etter 3 år i allmueskolen eller en forberedelsesskole kunne elevene gå over til en 6-årig middelskole med latinlinje og engelsklinje. Gymnaset var 3-årig og delt i latingymnas med latin og gresk som hovedfag, og realgymnas med matematikk, naturfag og engelsk som hovedfag. Gammelnorsk ble en obligatorisk del av morsmålet.
• Horten Husmorskole

  Horten Husmorskole ble etablert som en kommunal skole i 1913 og var en skole innen husholdningsfag og hadde til formål å gi husmødrene skolering i matstell og husstell for øvrig. Lurer du på om noen av dine slektninger har gått her kan du ta en titt i karakterprotokollene for perioden 1913 til 1947, som Slekt og Data Vestfold har skannet i samarbeid med Vestfoldarkivet.
• 

  Horten Middelskole

  Horten Middelskole ble bygget i 1878-79. Kanskje var en av dine slektninger elev ved almue- og senere middelskolen? Da har du mulighet til å finne dem i manntallsprotokollene for Horten Real- og høiere Almueskole og Horten Middelskole, som Slekt og Data Vestfold har skannet i samarbeid med Vestfoldarkivet.
• 

  Larvik Middelskole

  Thor Heyerdahl videregående skole er nå tidens navn på en høyere almueskole som ble etablert som Laurvigs Middelskole allerede i 1824. Med skiftende skolelover opp gjennom tidene har skolens navn og organisering også endret seg. Her presenteres digitalisert arkivmateriale fra skolen opp gjennom tidene, så som elevmanntall og elevregistre.
• 

  Larvik kommunale handelsskole

  På slutten av 1800-tallet tok Handelsstandsforeningen initiativ til at det fra 1899 ble opprettet en handelsavdeling ved Larvik tekniske aftenskole.
• 

  Larvik tekniske aftenskole

  Larvik tekniske aftenskole ble etablert 1893 i lokalene til Romberggata skole og mang en Larviksgutt på 1800-tallets slutt og 1900-tallets begynnelse har fått undervisning i tekniske og yrkesrettede fag. Ta en titt og se om du finner din bestefar eller oldefar blant elevene!
• 

  Sandefjord tekniske aftenskole

  Sandefjord tekniske aftenskole ble opprettet i 1896 som en to-årig tegneskole, men med utvidelse av fagkretsen i årene deretter. Kanskje har noen av dine slektninger gått her?
• Skiringssal ungdomsskole

  Mang en vestfolding har gått sine ungdomsår på amtsskolen, ungdomsskolen eller folkehøyskolen på Skiringssal. Kanskje også noen av dine slektninger? Skiringssal folkehøyskole ble etablert i 1876 under navnet Jarlsberg og Larviks Amtsskole, senere Søndre Amtsskole. Senere blir skolen kalt Skiringssal Ungdomsskole og fra 1951 ble skolen omgjort til Skiringssal Folkehøyskole,.
• Tønsberg Handelsgymnas

  Her vil du kunne finne slektninger som har gått ved Tønsberg kommunale Handelsskole og senere Tønsberg Handelsgymnas.
• 

  Tønsberg Middelskole og Gymnas

  Her vil du kunne finne slektninger som har gått ved Tønsberg Høiere Almueskole, Tønsberg Middelskole og senere Tønsberg Gymnas. Det er bevart skoleprotokoller helt tilbake til 1851.
• 

  Vestfold Landbruksskole 1895-1994

  Landbruksskolen har opp gjennom årene hatt mang en elev fra Vestfoldbygdene som har fått opplæring i landbruksfag, og har gjennom årene hatt tilhold først på Fossnes gård, og senere Melsom gård i Stokke, derav navnene Fossnes Landbruksskole og Melsom/Vestfold Landbruksskole. Kanskje har noen av dine slektninger tatt landbruksutdanning her?
• Vestfold flyttbare fylkesskole

  Vestfold flyttbare fylkesskole ble opprettet i 1907 og nedlagt i 1953. Skolen var ambulerende og flyttet undervisningssted regelmessig. Amtsskolene skulle gi bygdeungdommen mulighet til en videre skolegang etter endt allmueskole. For å kunne gi et tilbud til flest mulig ble det anbefalt at skolene var ambulerende, dvs. at de flyttet fra bygd til bygd
• Maritime skoler og fagskoler i Vestfold

  Her finner du oversikten over maritime skoler og tekniske fagskoler i Vestfold og skannede kilder fra disse. Vestfold har flere maritime og tekniske skoler og mye av materialet fra disse er nå å finne på Vestfoldarkivet i Sandefjord, samt Statsarkivet på Kongsberg.
  
• Sjøfolk og sjøfart

  Norge og nordmenn har helt fra eldre tider hatt sjøfart som en sentral virksomhet og levevei, som har opplevd mang en opp- og nedgangstid gjennom århundrene. Sjøfart er varetransport og personbefordring, eksistensgrunnlag, profittmulighet og sjansespill. Sjøfart er en del av den totale bruken av sjøen, sjøbruket, som består av transport, fiske, jakt, fangst, militær maktutøvelse, ren lystseilas eller tallrike andre virksomheter. Kilde: Forord til "Norsk sjøfart" (1989). Her vil det bli presentert artikler og digitalisert arkivmateriale som viser ulike aspekter ved norsk, innenriks og utenriks sjøfart gjennom tidene.
• 

  Sandefjord Sjømandsskole

  Her finner du skannede protokoller fra Sandefjord Sjømandsskole. Til noen av disse er det laget søkbare lister som er tilgjengelige for medlemmer av Slekt og Data.
• 

  Tønsberg maskinistskole

  Mang en sjømann fra Tønsbergsdistriktet har fått sin utdannelse ved Tønsberg maskinistskole, som ble etablert i 1918 i lokalene til Tønsberg Sjømannsskole på Haugar. Slekt og Data Vestfold har i samarbeid med Vestfoldarkivet skannet og publisert elevprotokoller for perioden 1918 til 1943.
• Tønsberg sjømannsskole

  Mang en sjømann fra Tønsbergsdistriktet har fått sin utdannelse ved Tønsberg sjømannsskole, som ble etablert i 1859 i Kammegaten i Tønsberg, og som i 1881 flyttet til Haugar. Kansje kan du finne dine skippere eller styrmenns karakterer på navigasjonseksamen i disse protokollene.
• 

  Tønsberg stuertskole

  Er du på jakt etter din ane som var kokk eller stuert fra Tønsbergsområdet? Kanskje kan du finne de her i disse karakterprotokollene fra Tønsberg stuertskole.
• Sjøfolk og sjøfart

  Norge og nordmenn har helt fra eldre tider hatt sjøfart som en sentral virksomhet og levevei, som har opplevd mang en opp- og nedgangstid gjennom århundrene. Sjøfart er varetransport og personbefordring, eksistensgrunnlag, profittmulighet og sjansespill. Sjøfart er en del av den totale bruken av sjøen, sjøbruket, som består av transport, fiske, jakt, fangst, militær maktutøvelse, ren lystseilas eller tallrike andre virksomheter. Kilde: Forord til "Norsk sjøfart" (1989). Her vil det bli presentert artikler og digitalisert arkivmateriale som viser ulike aspekter ved norsk, innenriks og utenriks sjøfart gjennom tidene.
• Hvalfangst

  Til alle tider har havets gigant, hvalen, tiltrukket seg menneskets oppmerksomhet. Norsk hvalfangst er av meget gammel dato. Etter som man innså at hvalfangsten utenfor norskekysten gikk mot slutten, begynte en rekke Vestfold-redere å kaste sine blikk på nye fangstområder. Fra 1890-åra ble det utrustet en rekke ekspedisjoner til Sydishavet og Antarktis som meldte om gode bestander av hval. Fra 1904 ble det etablert landstasjon i Grytviken på Syd Georgia og i årene som fulgte ble mange andre etablert på Syd Georgia og andre øyer i Sydishavet og langs kystene av den sørlige del av Afrika. Her vil det bli publisert slektsrelatert arkivmateriale fra mang et hvalfangstselskap.
• Maritime skoler og fagskoler i Vestfold

  Her finner du oversikten over maritime skoler og tekniske fagskoler i Vestfold og skannede kilder fra disse. Vestfold har flere maritime og tekniske skoler og mye av materialet fra disse er nå å finne på Vestfoldarkivet i Sandefjord, samt Statsarkivet på Kongsberg.
  
• 

  Havaridokumenter

  I samarbeid med Vestfoldarkivet har Slekt og Data startet med skanning av en lang rekke havaridokumenter fra Østlandske skipsassuranse.
• 

  N. Bugge AS - Mannskapskort

  Er du på jakt etter sjøfolk i slekta som reiste ut fra Tønsberg i perioden 1910 til 1940? Da kan det være at du finner mannskapskort for disse blant de skannede mannskapskorta fra agent og reder N. Bugge AS.
• 

  Skipsfører M. Andersen
• 

  Superior AS

  Superior AS er et av mange selskap som er tilknyttet N. Bugge-sfæren. Slekt og Data Vestfold har i samarbeid med Vestfoldarkivet skannet utvalgt arkivmateriale fra dette rederiet.
• 

  Vestfoldske Skibsassuranceforening

  Den Vestfoldske Skibsassuranceforening ble stiftet i Tønsberg i 1857. Slekt og Data Vestfold har skannet rederregisteret for årene 1880 til 1909, slik at man kan se hvilke redere som forsikret sine skip gjennom dette selskapet.
• 

  Østlandske Skibsassuranceforening

  Østlandske Skibsassuranceforening ble etablert i 1866 i Tønsberg, og ble etterhvert en betydelig landsdekkende skipsassuranceforening. Slekt og Data Vestfold har i samarbeid med Vestfoldarkivet skannet arkivmateriale i form av forsikringsprotokoller med skipsregistre og teknisk informasjon og havaridokumenter. Her vil man kunne finne mye informasjon om skip og deres skjebne.
• 

  Utenriksstasjonene - Rømte sjøfolk

  Fra midten av 1800-tallet til første verdenskrig rømte titusenvis av norske sjømenn fra sine skip i utenlandske havner. I samtiden ble rømningene referert til som rømningsvesenet som om det var en institusjon. Kanskje har du opplevd at en sjømann i slekta er oppgitt rømt? Slekt og Data Vestfold vil her publisere skannede protokoller ver rømte sjøfolk som ble ført ved de norske utenriksstasjonene.
• 

  Lærebøker i navigasjon

  Skrevet av unge menn i engelsk fangenskap under Napoleonskrigene, og er de reneste kunstverk å se på.
• Utvandring, pass og fremmedkontroll

  Mange slektsforskere vil finne at deres slektninger som de søker etter, har reist utenlands. Her vil du finne digitaliserte kilder i form av emigrantprotokoller, passprotokoller, fortegnelser over fremmede statsborgere i landet og nasjonalitetsmatrikler m.m. Endel er kun tilgjengelig for medlemmer.
• 

  Utenriksstasjonene - Nasjonalitetsmatrikler

  Slike fortegnelser er blitt kalt utenlandssvenskenes «husförhörslängd» er den likhet som de har i oppbygning og hva slags informasjon som er registrert, på tross av at kildetypen skulle dekke ganske annerledes behov. Siden Sverige og Norge hadde felles utenriksstasjoner i perioden 1814 til 1905, så finner man en rekke nordmenn i disse protokollene på 1800-tallet.
• 

  Utenriksstasjonene - Rømte sjøfolk

  Fra midten av 1800-tallet til første verdenskrig rømte titusenvis av norske sjømenn fra sine skip i utenlandske havner. I samtiden ble rømningene referert til som rømningsvesenet som om det var en institusjon. Kanskje har du opplevd at en sjømann i slekta er oppgitt rømt? Slekt og Data Vestfold vil her publisere skannede protokoller ver rømte sjøfolk som ble ført ved de norske utenriksstasjonene.
• Helse- og pleievesen

  Digitaliserte protokoller fra ulike deler av helsevesenet i eldre tid, eksempelvis vaksinasjonsprotokoller, lister over pasienter mm.
• 

  Fødselsstiftelsen i Christiania - Jordmorskolen

  Kanskje har en av dine formødre virket som jordmor? I så tilfelle kan det være at du kan finne henne i disse eksamensprotokollene fra Jordmordskolen i Oslo. Her publiserer Slekt og Data Vestfold skannede eksamensprotokoller og protokoller over søkere til Jordmorskolen i Oslo for perioden 1818-1922. For å kunne se disse kildene må du være innlogget som medlem.
• 

  Sandar sokneprestkontor - Vaksinasjonsprotokoller

  Om man er på jakt etter en person født på den første halvdelen av 1800-tallet, så kan det være nyttig å sjekke om den kandidaten du fant i kirkeboka var den rette, ved å se om barnet vokste opp og fikk koppevaksine.
• Kilder til bygninger og planer for Vestfold

  Her finner du blant annet skannede eldre brevjournaler og møtebøker for bygningsmyndighetene i noen Vestfold-kommunene. Videre vil man publisere skannede branntakster, karter og tegninger som er av lokal- og bygningshistorisk interesse.
• 

  Sandefjord Bygningsråds arkiver

  Her vil du finne digitaliserte journaler og forhandlingsprotokoller for Sanddefjord Bygningsråd, samt noe saksdokumenter fra Stadskonduktøren/Byingeniøren i Sandefjord frem til 1960. Kanskje var det dine oldeforeldre som fikk bygningsmyndighetenes tillatelse til å bygge? På sikt vil vi lage en søkbar indeks for slikt materiale.
• Rettergang og straff

  Statsarkivet tar vare på arkiver etter politi, lensmenn og tingrett og dens forgjengere. Her og andre steder kan vi finne spor av folk som har vært på kant med loven gjennom tidene. Kilder etter gamle straffesaker kan fortelle oss mye om våre forfedre.
  
  
• 

  Andebu lensmannskontor - Fange- og arrestprotokoller

  Mistenker du at noen i slekten kommet i kontakt med lovens lange arm i Andebu? Da har du som medlem her en mulighet til å sjekke fangeprotokollene til lensmannen i Andebu.
• Skifter i Vestfold

  Skiftene er registrert av Registreringsgruppen for historiske kilder, RHK Sande
• Idrett og friluftsliv

  Her vil vi presentere lokalhistorisk og slektsrelatert materiale knyttet til idrett og friluftsliv i Vestfold-kommunene.
• Sandefjord - Preståsrennet og Sandefjordsrennet

  Her vil Slekt og Data Vestfold publisere filmopptak fra Preståsrennet. Filmfotograf: Frits Kristoffersen. Publisert med tillatelse av sønn Knut Kristoffersen. Filmene er digitalisert av Lono Film for Slekt og Data Sandefjord.
• Religion og livssyn

  Her vil vi publisere digitalisert arkivmateriale fra ulike trossamfunn, menigheter og frivillige religiøse organisasjoner.
• 

  Det Evangelisk-Lutherske Kirkesamfunn

  DELK (Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn) ble stiftet allerede i 1872, under det klingende navnet «Den evangelisk-lutherske frikirkelige menighet i Jarlsberg grevskab med flere steder». Mang en slektsforsker, i sær med slekt fra Vestfold, Nore, Oslo og Jæren, vil kunne oppleve at de har forfedre som har vært medlem av DELK. Slekt og Data Vestfold har i samarbeid med DEt evangelisk-lutherske kirkesamfunn skannet trossamfunnets eldste kirkebøker og menighetsprotokoller.
• Skattemanntall og matrikler for Vestfold

  Her vil du finne skannede skattemanntall og matrikler for Vestfoldkommunene. Her vil du kunne finne opplysninger om personers likning, yrkesforhold, eiendomsforhold og eiendomsskatt.
• Skattemanntall og matrikler for Sandar

  Lurer du på hva dine aner og slektninger i Sandar og Sandefjord hadde som yrke eller hvordan de eller livnærte seg? Da kan arkivmateriale fra kommuner og herreder gi innsikt gjennom skattemanntall, likningsprotokoller og andre typer kilder som protokoller over fattig- og skoleskatt. Her vil du finne materiale fra Sandar.
• 

  Skattemanntall og matrikler for Sandefjord

  Her vil Slekt og Data Vestfold publisere søkbare skattemanntall, skattetakster og matrikler for Sandefjord og Sandar. Du må være innlogget som medlem for å kunne søke i disse.
• 

  Skattemanntall og matrikler for Tønsberg

  Helt siden 1770-tallet har det blitt tatt opp skattemanntall for Tønsberg, og tildels også Åsgårdstrand og Holmestrand, som i perioder var underlagt Tønsberg. Her vil man finne byens innbyggere, for det meste menn, angitt med deres skyldige skatt og deres bopel. Videre vil det her bli publisert nyere skattelikninger og skattetakster fra nyere tid.
• Skattemanntall og matrikler for Tønsberg

  Her vil du finne skattemanntall og matrikler for Tønsberg
• Sosialt arbeid og barneomsorg

  Her vil Slekt og Data Vestfold publisere arkivmateriale fra frivillige organisasjoner som har beskjeftiget seg med sosialt arbeid og barneomsorg i Vestfoldsamfunnet.
• Samlagsafstemningen i Kristiania 1899

  Registrert av Laila N. Christiansen
  
  Denne Kredsindelingen er kun korrekt i tiden 19. april til 18. november 1899. For å finne riktig menighet til andre tider, bruk Riksarkivets kataloger.