Skiftemateriale finner vi fra tidlig 1700-tall og oppover. I skiftene kan vi se hvilke eiendeler en person hadde. Dette kan fortelle deg mye om dine forfedres levevilkår.
I slektsforskningen vil du før eller siden ønske å kunne "tyde" et arveskifte. I skiftene kan du få mye informasjon om familierelasjoner og tiden de levde i på bakgrunn av verdiene som er opplistet.
Mange har gjennom årene hatt stor glede av våre digitaliserte dødsboskifter fra Nordland. Nå er ny versjon av skifter i Lofoten og Vesterålen klar der 1.838 nye skifter fra 1879 til 1910 er med.
Norge var som velkjent en stor sjøfartsnasjon og tusenvis av norske menn dro ut i verden. Så er spørsmålet: Fikk noen av dem barn i havnene de besøkte? Altså: Hvor mange av oss har slektninger vi ikke vet om i utlandet?
Dødsboskifter er ofte en uvurderlig kilde, både når du står fast etter å ha sjekket folketellinger og kirkebøker. I tillegg gir det "kjøtt på beina" og forteller mye om avdødes slekt, eiendeler, skyld og gjeld og andre forhold.
Skiftemateriale som inspirasjon og redskap i slekts- og historieforskning. Helge Arnulf Sølvberg har skrevet flere bøker, og har hatt stor nytte av å lese gamle skifter. Sølvberg er opprinnelig fra Sandøya utenfor Tvedestrand, og bor nå i Kristiansand.
Hvordan har norske kvinner hatt det gjennom tidene? Hva var bra, og hva var dårlig? Hadde de selvstendighet på noen områder, men ikke på andre? Hvilke rettigheter og muligheter hadde de? Historieprofessor Hilde Sandvik gir oss svaret.