Buskap en livsnødvendighet

– Selveie ble gradvis mer og mer vanlig på 1700-tallet. En vanlig gårdbrukerfamilies verdier var gården de eide og husdyra. Prisen på en vanlig gård kunne variere mellom 80 og 250 riksdaler. 80 riksdaler i 1750 tilsvarte nesten 600 000 kroner i 2018. Om det var snakk om en storgård var den verdt mye mer. Det var også vanlig for en familie å ha fra fem-seks til over 20 kyr, og like mange sauer. Verdien på kyrne var rundt 4-5 riksdaler, avhengig av alder og melkeevne. Grunnen til at de hadde såpass mange dyr, var fordi kyr og sauer var mye mindre før, sier Lars Løberg. Han har brukt skiftene mye i sin slektsforskning.

Buskap var en livsnødvendighet på en gård. Hva de ellers hadde, kunne variere veldig. Mye av det som regnes opp i skiftene var gårdsredskaper og det som trengtes til gårdsdriften, men av og til finner vi også pynt og stasgjenstander, kobber, messing og sølv. Når det gjelder klær er det verdt å merke seg at disse ikke alltid regnes opp i skiftene. Det betyr ikke at den avdøde ikke eide klær, men klærne ble ofte gitt bort før skiftene. For eksempel til fattige.

Hest eller okse?

Et sted vi kan begynne å skille mellom familiens verdier når det kommer til gårdsbrukets direkte eiendeler, er om familien hadde hest eller okse. Mange brukte okse som trekkdyr, men om de hadde tilgang til tømmer som de måtte transportere hadde de ofte en hest. Redskaper kan også ofte dukke opp i skiftene. Der kan du legge spesielt merke til om det står at det er gammelt og slitt, noe det gjerne gjør. Enten har de ikke hatt råd til å skifte eller så var ikke eieren en spesielt god gårdbruker. Da ville han vært mer påpasselig med vedlikeholdet.