Kombinasjonsøkonomi

– Om vi skal ta for oss de store linjene i kvinnehistorien fra 1500 til 1930, vil jeg ta utgangspunkt i økonomien. I Norge er tre prosent av jorda dyrkbar. Slik er det nå, og slik har det alltid vært. I en fortid der kornet kanskje gav fem fold, er det helt klart at man da måtte skaffe inntekt utenfra om man skulle klare å brødfø familien. I hvert fall når all jorda var tatt i bruk slik den var på midten av 1600-tallet.

Et særtrekk ved norsk økonomi er det vi kaller kombinasjonsøkonomi. Da kombinerte man jordbruk med ulike deler av eksportnæringen som fiske, skogbruk, trelast eller sjøfart. Kvinnene fikk stort ansvar på gården og tok seg av driften av denne. De holdt seg heller ikke bare på gårdene, de tok også i bruk utmarksressursene, for eksempel til setring, sier historieprofessor Hilde Sandvik ved Universitetet i Oslo.

Kvinner fikk innsikt i økonomien

En slik økonomi gjorde at jenter og gutter ble opplært til å kunne klare mange oppgaver. Dette skiller seg fra landsbylivet vi finner mange steder på kontinentet, der man hadde bakere, slaktere og andre håndverkere som tok seg av spesialoppgavene.