Fra midten av 1800-tallet til første verdenskrig rømte titusenvis av norske sjømenn fra sine skip i utenlandske havner. I samtiden ble rømningene referert til som rømningsvesenet som om det var en institusjon. Kanskje har du opplevd at en sjømann i slekta er oppgitt rømt? Slekt og Data Vestfold vil her publisere skannede protokoller ver rømte sjøfolk som ble ført ved de norske utenriksstasjonene.
I 2018 er det 100 år siden første verdenskrig sluttet. Norge forholdt seg nøytralt, men likevel ble mellom 14 000 og 16 000 norskfødte menn og kvinner førstehånds vitner til denne blodige skyttergravskrigen som herjet Europa i fire år.
Hvor og når man finner den rette handler ofte om tilfeldigheter. Mine besteforeldre, som kom fra Bergen og Viborg, ble kjent med hverandre på verdenshavene for hundre år siden og endte opp som vesterålinger
I Norge har samer status som urfolk, mens kvener, skogfinner, jøder, romanifolk og rom er våre nasjonale minoriteter. Hvilke tradisjoner gjelder når det kommer til navneskikkene deres?
Torsdag 1. juni legger Sannhets- og forsoningskommisjonen for fornorskningen av samer, kvener, norskfinner og skogfinner fram sin rapport. Vil du vite hvordan rapporten berører deg? Lurer på om du har kvenske eller samiske aner? Her kan du lese hvordan du kan finne dem.
Slektsforskning har gitt meg både glede, undring og forundring, Jo mer jeg lærer, dess flere spørsmål melder seg. Slektsforskning er et sunt kaninhull alle burde unne seg å dykke ned i.
Jeg er født og oppvokst i en liten bygd, Rotsund i Nord-Troms, som tidligere lå under Skjervøy kommune, men som i dag hører inn under Nordreisa kommune. Nord-Troms er kjent som området hvor de tre stammer, samer, kvener og nordmenn, møtes. Her er historien om jakten på mine røtter og historien om Oldemor Helena fra Hietaniemi.