Samer

Samer var tradisjonelt et nomadisk folk som levde over store områder. Fra sør i Norge til Telemark og øst i Russland til Kvitesjøen. Kjønnene er tradisjonelt likestilt, og ikke patriarkalsk som i samfunn lenger sør.

På samisk kommer patronym først, ikke sist som i tradisjonen lenger sør. Man har utgangspunkt i en forelder, besteforeldre eller oldeforeldre som er berømt og kjent i lokalsamfunnet. Så beskrives slektskapsforholdet til vedkommende. For eksempel Niljasaš-Jovnna Mággá. Transformert til norsk: Nils fra Garagasniemi sin sønn Jon sin Magga, Magga Jonsdatter Niittyvuopio. Det samiske navnet er det folk oftest presenterer seg med til de danske og norske offentlige personer. En må være klar over muligheter for feiltolkninger. Vi ser i originalkilder at navn er rettet på, spesielt rekkefølgen av fornavn-patronym av denne grunn.

Etternavn har vært brukt i samiske slekter i lang tid. Etternavn kan oppstå av et bestemt yrke, stedet man kom flyttende fra eller bodde på, spesielle trekk og lignende. For eksempel Luhkkár etter en forfader som var klokker (i Tanadalen, oftest Pehr Josephsson, Utsjok, 1726–77) eller Kemi etter en forfader som kom flyttende fra Kemi (i Kautokeino, Mickel Andersson Kemi, 1699– 1781). Etternavn følger ofte farsleddet, men kan like gjerne følge morsleddet.