Fikk vite lite som slekten

Som 14-15 åring på 50-tallet, forsøkte jeg å sette opp et slektstre. Jeg hadde full oversikt over mine besteforeldre, men da jeg spurte mine foreldre og andre voksne om hvem oldeforeldrene mine var, var det lite jeg fikk greie på. De kunne fortelle at jeg på min mors side hadde en oldemor som kom fra Rendalen og en oldefar som var av Gamst-slekten, med dansk og norsk bakgrunn. Jeg fikk også vite at en av min fars besteforeldre Moses hadde kommet over fjellet fra Finland, men at de øvrige var fra Nordreisa. Uten nærmere forklaring.

Kvenske og sjøsamiske aner

Når jeg nå har fått god innsikt i min families bakgrunn, ser jeg at jeg har betydelige innslag av kvenske og sjø- samiske aner. To av mine oldeforeldre var kvenske, en var blandet kvensk/norsk og tre blandet sjøsamisk/kvensk/ norsk. Dette forklarer kanskje hvorfor mine foreldre enten ikke hadde fått disse opplysningene fra sine for- eldre, eller at de hadde fortrengt det. Fornorsknings- prosessen som samer og kvener ble utsatt for på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet hadde ledet til at kvener og samer ble betraktet som mindreverdige i forhold til nordmenn. Det kan ha påvirket mine forfedre til å ikke nevne noe om bakgrunnen sin.

Som pensjonist i Oslo tok jeg opp tråden med å finne ut av min families bakgrunn og begynte som de fleste andre med kirkebøker og folketellinger. Stor var min forbauselse da jeg i folketellingen 1875 oppdaget at av alle familiene i bygda jeg kommer fra, var det kun i familiene til to av mine oldefedre at de til daglig talte kvensk. I alle andre familier talte de norsk! Dette trigget forskergenet mitt, og det jeg har funnet har gitt meg mye ny kunnskap om og forståelse av mine forfedres liv og om egne røtter.