Fra midten av 1800-tallet til første verdenskrig rømte titusenvis av norske sjømenn fra sine skip i utenlandske havner. I samtiden ble rømningene referert til som rømningsvesenet som om det var en institusjon. Kanskje har du opplevd at en sjømann i slekta er oppgitt rømt? Slekt og Data Vestfold vil her publisere skannede protokoller ver rømte sjøfolk som ble ført ved de norske utenriksstasjonene.
I 2018 er det 100 år siden første verdenskrig sluttet. Norge forholdt seg nøytralt, men likevel ble mellom 14 000 og 16 000 norskfødte menn og kvinner førstehånds vitner til denne blodige skyttergravskrigen som herjet Europa i fire år.
Hvor og når man finner den rette handler ofte om tilfeldigheter. Mine besteforeldre, som kom fra Bergen og Viborg, ble kjent med hverandre på verdenshavene for hundre år siden og endte opp som vesterålinger
Innsikt i historiske bystyreforhandlinger er en uvurderlig kilde for alle som er interessert i lokalhistorie, da de gir et unikt perspektiv på byens utvikling og lokalsamfunnets detaljer. For slektsforskere gir de muligheten til å plassere enkeltpersoners historier i en bredere sammenheng.
På begynnelsen av 1900-tallet kom døden til gården Straume i Setesdal. I løpet av ti år døde alle de fire døtrene på gården av tuberkulose og i tuberkuloseprotokollen for Valle kommune finner vi sporene etter dem. De kommunale helsearkivene inneholder mange historier om ulykksalige enkeltskjebner, men de utgjør også en gullgruve for de som jakter på spor etter sine forfedre og formødre.
Tekniske oppgaver utgjør en stor og viktig del av kommunens virksomhet. Dette gjenspeiler seg også i arkivene. De tekniske arkivene er store og omfattende, og omhandler for eksempel hus, bygninger, eiendommer, veier og annen infrastruktur. Dette innebærer at arkivene innen dette fagfeltet ikke er det første stedet en peker seg ut, i søken etter mennesker i sammenheng med slektsforskning. Men det betyr ikke at de ikke kan gi deg nyttig informasjon om dine forfedre.