Thumbnail
Kan tekniske arkiver brukes i slektsforskningen din?
Tekniske oppgaver utgjør en stor og viktig del av kommunens virksomhet. Dette gjenspeiler seg også i arkivene. De tekniske arkivene er store og omfattende, og omhandler for eksempel hus, bygninger, eiendommer, veier og annen infrastruktur. Dette innebærer at arkivene innen dette fagfeltet ikke er det første stedet en peker seg ut, i søken etter mennesker i sammenheng med slektsforskning. Men det betyr ikke at de ikke kan gi deg nyttig informasjon om dine forfedre.

Fra oppmåling til kloakk

Tekniske oppgaver er bygningsregulering og oppmålingsvesen, veier, vann-, kloakk, og renovasjon, brann og feiervesen og havnevesen.[1] Havnevesenet er ikke omtalt i denne artikkelen, fordi dette arkivet omhandler driften av havnen og er dermed mindre relevant til bruk i slektsforskning. Det finnes også flere andre arkivskapere knyttet opp mot tekniske oppgaver, blant annet skjønnskommisjonene, stadsingeniørkontoret, gards- og bruksnummerarkivene og så videre.

Bygnings-, regulerings og oppmålingsvesen

De tekniske oppgavene var tidlig en del av kommunens ansvar. Allerede på slutten av 1700-tallet meldte behovet seg for å regulere byggevirksomheten. Naturlig nok gjaldt dette byene, men etter hvert også mindre tettsteder og kjøp- og ladesteder. Det ble etablert såkalt brann, bygnings- og reguleringskommisjoner.[2] På landet fikk de navnet bygningskommuner. Ansvarsområdet var regulert av bygningsrådet. Selv om lovverket forandret seg, ble arkivene ført på tilsynelatende samme måte gjennom 200 år. Ettersom byggevirksomheten ble så detaljstyrt, er arkivene rike på detaljer. Hver sak og hvert vedtak ble ført inn i protokoller, og tilhørende korrespondanse ble lagt i bilagsarkiv. Dermed er de arkivene som er bevart, rikholdige på opplysninger om den enkelte bygning, og det blir mulig å skaffe seg et godt innblikk i boforhold og levesett til de familiene som var bosatt der.

Oppmålingsvesenet hadde tidligere som oppgave å holde oppmåling på de forskjellige eiendommene, gjerne i forhold til matrikkel og skattlegging. Med lov om grenseavmerking i 1921 ble det opprettet nemnder som hadde i oppgave å forestå og til rette legge for oppmålingen.[3]  Fra dette arkivet finnes de vanlige arkivseriene som møtebøker, journal og korrespondanse, i tillegg til protokoller over de eiendommene som ble oppmålt, og kart basert på teknisk oppmåling.

...resten av denne artikkelen er kun tilgjengelig for medlemmer.

Logg inn for å se innholdet, eller bli medlem for å få tilgang.