Tilbake til 1700-tallet

På mange måter går lover og arkiv hånd i hånd, og så langt tilbake som på 1700-tallet ble det helsevesenet vi kjenner i dag satt i et system. Lover fordret handling, som vi større eller mindre grad kan finne spor av i det kommunale arkivmaterialet i dag, og i fremtiden. Dette er arkivmateriale som på den ene siden forteller viktige historier om utviklingen av samfunnet vårt, og på den andre siden er det kilder til opplysninger om enkeltmennesker og deres liv. Arkivkildene som inneholder helseopplysninger og som finnes i de kommunale arkivinstitusjonene, strekker seg tilbake til slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet.

Den spede start – smittekontroll og forebygging

En av de viktigste årsakene til at helsevesenet i Norge utviklet seg var at myndighetene måtte finne en måte å få kontroll på smittsomme og epidemiske sykdommer. Ikke bare i Norge, men også ellers i Europa og verden. Folk bodde tett og dårlig, og flyttet tidvis mye på seg. Industrialisering og urbanisering bidro også til økt smittefare og det er ikke tvil om at de økonomiske og sosiale forholdene folk bodde under bidro til at smittefaren økte, og at tiltak måtte iverksettes. Spor etter denne etter hvert så omfattende oppgaven finnes i dag i arkivene etter sunnhetskommisjoner, karantenekommisjoner og helseråd. Mye av dette materiale er administrativ og forvaltningsmessig dokumentasjon. I mange kommuner er det også bevart forholdsvis omfattende serier med tuberkuloseprotokoller og vaksinasjonsprotokoller som inneholder systematiske data om enkeltmennesker. Disse protokollene er også gode kilder for de som er interessert i å studere omfanget av denne sykdommen som rammet så mange menneskers liv frem til mellomkrigstiden.

Men arkivmateriale etter smittekontroll og forebygging er bare en av mange ulike arkivkilder hvor du i dag kan finne opplysninger om deg selv og andre slektninger. En stor del av de kommunale helsearkivene består også av arkivmateriale etter helseinstitusjoner som vokste frem på begynnelsen av 1900-tallet. Dette kan være fødejournaler, jordmorprotokoller, helsekort, morsmapper og andre typer pasientjournaler knyttet til et helsevesen som stadig ble mer profesjonalisert.