Årets siste medlemsblad handler om Europa. Her lærer du hvordan du finner slekt i ti europeiske land, og hvilke kilder som hjelper deg å spore forfedre som enten kom til Norge – eller forlot landet og slo seg ned ute.
Det er starten av 1800-tallet. Uro over fremtiden, en landsbygd i ferd med å fylles opp og urettferdige lover preger mange nordmenns hverdag. Så kommer det brått en utvei. Et nytt land ingen har hørt om før, der man kan starte med blanke ark og leve frie liv, USA. Nesten en million nordmenn skal etter hvert starte en ny fremtid der.
Svenske prester var pålagt å besøke alle i menigheten hvert år. Ved besøkene skulle alle innbyggere registreres. Disse forhørene er en nyttig kilde for å følge en familie fra år til år og lære mer om livet deres. Her får du en veiledning.
Når du skal slektsforske i Sverige, vil du oppdage at mye ligner på norske forhold – særlig fordi landene har hatt tett kontakt gjennom historien. Samtidig finnes det noen viktige forskjeller, spesielt i hvordan kildene er bygget opp og organisert.
Slektsforskning i Finland skiller seg noe fra norsk og dansk forskning, men har mange fellestrekk med Sverige. Dette henger sammen med at Finland i flere hundre år var en del av det svenske riket.
Slektsforskning på Island skiller seg en del fra de andre nordiske landene. Til gjengjeld har du mulighet til å komme svært langt tilbake i tid, ofte helt til vikingtiden.
Når du skal slektsforske i Storbritannia, er det viktig å være klar over at landet ikke har ett samlet arkivsystem. England, Skottland, Wales og Nord-Irland har delvis ulike systemer og kilder, noe som påvirker hvordan du må lete.
Når du skal slektsforske i Tyskland, vil du raskt oppdage at kildene er mer fragmenterte enn i Norge. Dette henger sammen med landets historie og oppdeling, noe som gjør at arkivmaterialet er spredt på mange ulike arkiver.