Det er ikke alltid like enkelt å vite hvilke opplysninger du bør ta med i en slektshistorie. Her er får du derfor tips til en del spørsmål det kan være lurt å finne svar på for å skape en god fortelling.
Vår nye kulturminister er historienerd og mener slektsforskning gir en helt unik forståelse for livene til de som har levd før oss. Les hva Trine Skei Grande sa om sitt forhold til slekt og historie, da vi intervjuet henne høsten 2016.
Helt siden jeg var liten har jeg lurt på hva som skjedde med min oldefar og de andre mennene som forliste sammen med han utenfor Alaska i 1916. Det skulle mange år og mange kilder til for å få svaret.
Det er ikke bare kjente personer som har privatarkiv etter seg. Også den vanlige mannen og kvinnen kan finnes her. Arkivene gir unik informasjon om livet folk har levd, om små og store hendelser. Slike arkiver kan blant annet finnes i fylkesarkivene, som Johan Myrvolds. Her får du hans historie.
I eit rosemåla skrin frå 1845 låg ein bunke amerikabrev etter bestefar. Dei var handskrivne på norsk og adressert til broder Jens med familie. Søster Josephine eller Josie hadde skrive halvparten. Ein eldre slektning gav meg informasjon om bestefar sine sju utvandra søsken, men Josephine var ikkje blant dei. Så kven var ho eigentleg?
I år 2000 spurte en slektning meg om jeg kunne finne ut noe om Andrea som var gift med Armand Richelieu. Armand var bror til min oldemor Nikoline og sønn av min tippoldemor Maren Anna. Det var etterkommere i USA som ville vite mer om sin farmor.