I forbindelse med Slektsforskerdagen kom Arkivverket med en kriminelt god nyhet: 12 000 søkbare fangebilder. Vi viser deg hvordan du finner akkurat den du leter etter.
Mistenker du at noen i slekten kommet i kontakt med lovens lange arm i Andebu? Da har du som medlem her en mulighet til å sjekke fangeprotokollene til lensmannen i Andebu.
Professor emeritus Aslak Syse ved Institutt for offentlig rett, foreleste på årets første medlemsmøte. Det handlet om en gjennomgang av lovene som har styrt psykiatrien i Norge de siste 170 år.
«Hele tiden er vårt problem at vi har bedre kilder til å belyse eliten i samfunnet enn til å belyse folket.» skriver Sølvi Sogner i heftet Tingboka som kilde. Den historien som følger her, er ikke ment å være representativ for «folket», men er en heller tragisk livshistorie. For meg startet det med et tilfeldig funn i et sjeleregister.
Kirkebøkene inneholder mest handlinger, datoer og navn på personer og steder. I flesteparten av tilfellene tilfredsstiller de mytene om at slektsforskning bare handler om det. Er man så heldig å ha personer som er omtalt i rettsprotokoller derimot, kan vi få så mye mer.
Landssvikarkivet oppbevares i Riksarkivet i Oslo og består av saksmapper fra alle landets politikamre og domsmapper fra Bredtveit fengsel. Det utgjør i alt mer enn 12 000 hyllemeter med saker på mer enn 90 000 personer og firmaer som på ulike måter støttet den tyske okkupasjonsmakten og den norske NS-regjeringen under krigen.
Riksarkivets privatarkiver etter partiet Nasjonal Samling representerer et viktig supplement til Landssvikarkivet, men er også selvstendige kilder til studier av norsk okkupasjonshistorie.