På midten av 1700-tallet hadde Norge et økende fattigdomsproblem og fattigkommisjoner ble opprettet for å føre tilsyn med fattigstellet i byer og prestegjeld.
Å opprettholde en fasade ble sett på som vesentlig for ikke å bli utstøtt fra samfunnet. Hva har forfedrene holdt hemmelig for oss etterkommere, og hvorfor? Og hvilke kilder kan brukes for å finne svar på noe man ikke snakket om?
Ein dramatisk ekspedisjon til Grønland med orkan og forlis, bananfrakt i Karibien og eit yrkesliv på havet som matros og skipstømmermann – i tillegg til fattigdom, barnedød, tuberkulose og kampen for å overleve under mellomkrigstida. Dette er noko av det som dukka opp då eg starta å nøste i det korte livet til min oldefar.
Som jordmor kommer man tett på livets mirakel, men før i tiden kunne dødsfall rundt fødsler forekomme mye oftere enn i dag. Min tippoldemor opplevde begge deler, også på privaten.
Vi ble fortalt at oldemors «gråtetokter» skyldtes at hun måtte flytte fra storbyen Trondheim til en utpost i Lofoten da hun giftet seg. Så feil kan man ta!
Slektsforskere vil stadig møte på «uekte» barn i sin forskning. Hvordan ble mødrene deres behandlet, og hvordan har synet på dem endret seg gjennom tidene? Og ikke minst, hva kan vi finne ut om dem?
Det første medlemsmøtet i 2025 samlet rundt 70 medlemmer, til tross for noen dager med heftig snøvær dagene før. Og temaet som mange ønsket å lære mer om var bruk av KI i arbeidet med slektsforskning, et tema som alle har hørt om, men ikke så mange har prøvd ut ennå.