Har du bilder i gamle familiealbum, men mangler informasjonen om når de er tatt? Her får du tips til hvordan du kan bruke motehistorien fra 1880- til 1960-årene til å tidfeste fotografiene.
Fagbevegelsen var et sted hvor kvinnene tidlig kunne stå opp for seg selv og sine rettigheter. Det har også ført til at vi kan finne dem i en del arkiver etter denne.
Hvordan har norske kvinner hatt det gjennom tidene? Hva var bra, og hva var dårlig? Hadde de selvstendighet på noen områder, men ikke på andre? Hvilke rettigheter og muligheter hadde de? Historieprofessor Hilde Sandvik gir oss svaret.
Kunnskap om navneskikker og oppkallingsregler er viktig for slektsforskere. Her finner du god gjennomgang av den historiske utviklingen av tilnavn, etternavn og stedsnavn frem til 1964.
Årets siste utgave av medlemsbladet har temaet «Brev og dagbøker som kilde». Her rettes det fokus på hvorfor dette er unike kilder i slektsforskningen, da en får innblikk i hva forfedrene tenkte og følte.
Med flere tusen dokumenter fra forfedrene har Liv Birgit Christensen verdifullt og håndfast materiale som aktivt brukes i slektsforskningen, og til å hjelpe andre med å finne slekt. – Disse gir en innsikt i hva de tenkte og følte, noe en ikke finner i andre kilder.
Mormor Paula Fjeldtvedt, født Holst Solem (1918–81), etterlot seg et rikholdig slektsforskningsarkiv. Blant alle fotografier, brev, dokumenter, vitnemål og slektstavler hun samlet gjennom flere tiår, er det spesielt ett lite notat som er helt spesielt: tippoldefars kjærlighetsdikt fra 1877.
Gamle bilder og dokumenter er små skatter. De forteller historien om hvem vi er og hvor vi kommer fra. Men hvordan kan du ta vare på gamle bilder og dokumenter, så de holder seg i mange år framover? Her får du en enkel guide.